Månen er horoskopets nest kraftigste himmellegeme og sammen med Solen bidrar den til personlighetens dualitet. Månen symboliserer vår følelsesmessige natur og peker på våre trygghetsbehov.
Månen er et symbol for det som var og representerer vår opprinnelse og hukommelse. Den er også et symbol for morsskikkelsen; det er derfor Månens plassering sier noe om hvordan vi oppfatter moren vår, eller en morsskikkelse som har hatt en sterk, og støttende rolle i livet vårt.
Siden Månen symboliserer den feminine yin-energien, forbindes den med intuisjon, moderlighet, instinkt og spontane følelser. Alle sykliske forandringer kobles sammen med Månen, og husplasseringen forteller om de livsområder hvor vi kommer til å gjennomgå intensive vekstfaser. Tegnplasseringen peker på våre følelsesmessige vaner og reaksjonsmønstre og viser hvordan vi reagerer følelsesmessig i ulike situasjoner.
Det kan være du legger for stort fokus på din evne til å få din vilje, noe som viser seg tidlige i livet. Dette skjer på handlingsplanen, uten tanke for konsekvenser. Dine utfordringer her blir å lære konsekvensen av dine handlinger, nos som kan frembringe sterke svingninger i dine følelser. Hva som er rettferdig for deg, er ikke nødvendigvis rettferdig for andre. Livet vil således lære deg å ta ansvar for egne handlinger.
Som barn kan dette til tider gjøre deg til en prøvelse for dine omgivelser, spesielt for dine foreldre. Det er deg ikke bevisst å være ulydig, du tenker bare ikke over konsekvensene av dine handlinger. For deg oppnås læring kun gjennom egen erfaring. Følelseslivet bringer mange konfrontasjoner og oppgjør mot autoriteter. Du er en person som ikke vil styres, dirigeres eller på annen måte kontrolleres. Du er en opprører – en ener, og vil som regel gå dine egne veier.
For deg er det viktig med en bevist styring av dine energier. På det laveste plan er energimassen rå og udisiplinert, men den inneholder et stort potensial. Denne kan frigjøres ved å utvikle selvdisiplin og selverkjennelse. dette kan sees dualistisk, som du kan ha vanskeligheter for å se selv. Her bør du søke hva som ligger i dine to ytterpunkter, få så å kunne finne den gyllne middelvei i livet.
For deg er det viktig å skifte verdinormer i løpet av livet, for det er slik du også vil utvikle deg best. Som liten vil du starte med å ha alt fokus på dine sanser og det materielle. Hvor det gjelder å øke sanseopplevelsene og de materielle goder. Samtidig som du lærer deg behovet for trygghet, stabilitet og økonomisk sikkerhet. Underveis i livet er det ment at du skal legge fra deg disse normer, fjerne deg fra styringen av dine ytre sanser, og i stedet søke innover – til din egen sjel.
Det er viktig for at du skal kunne få en følelsesmessig utvikling, at du har ro rundt deg samt stabile omgivelser. Dessverre ligger det motstand i deg mot forandringer og det kan være meget vanskelig å endre på dine verdinormer. Det du lærte i barndommen og som du ser som herskende i verden, kan du da oppleve at du kjemper for. Det er ditt verdisystem og alt måles etter dette. Her er det viktig å lære at: Alt og alle er til å forandre på.
Tilsvarende om en legger en gjenstand på et bord, og det står fire mennesker rundt som skal beskrive denne, så vil du få fire ulike versjoner. Hvorfor; fordi alle ser den fra sitt ståsted, og – alle har rett. For fra det sted de står, ser de kun en versjon. For å nå din utviklingsvei, vil du ha stor nytte av å bytte «sted» du ser ting fra. Slik endres dine verdinormer på enklest sett.
Formidling er sterkt knyttet til din tankegang, og utviklingen skjer gjennom en kvalitetsendring i innholdet av det, som gis videre. På dette første nivået vil ustabilitet, rastløshet og manglende fokuseringsevne gjøre seg sterkt gjeldende.
Du har et stort behov for å ha mennesker rundt deg, for å la deg farge av dem. Miljøet har avgjørende betydning for din videre utvikling. Mest sannsynlig har du hatt et meget urolig barndomsmiljø, med mange følelsesmessige reaksjoner i form av uro og verbale konfrontasjoner.
Du svinger så mye, at det er vanskelig for omgivelsene å følge med og respektere dine utladninger. Det vil si at du ikke er trygg i ditt eget følelsesliv. Ofte intellektualiserer du følelsene, hvilket medfører at du snakker utrolig mye. Slik sett prøver du å bli akseptert følelsesmessig. Selvstendighet erstattes med avhengighet.
Grunnutviklingen ditt følelsesliv dreier seg om, er å få flytte ditt trygghetspunkt fra noe som ligger utenfor og inn i deg selv – å bli din egen trygghet. Du er mest sannsynlig uten individualitet. Det du tro er individualitet, bygger på bindinger til fortiden, familien, tradisjoner, fedreland, race, tro osv. Disse bindinger er i regelen hemmende for din personlige utvikling, idet du følger disse «spor», uansett om det er hensiktsmessig eller ei.
Du føler nok at det er din plikt å føre disse tillærte mønstre videre, og går du utenfor de opptrukne regler, kan dette gi deg kraftige samvittighetskvaler.
Du ønsker nok å være som folk flest. Dette gjør også at din store følelsesverden blir isolert i deg selv, du omgir deg her med et skall. Din fantasiverden er stor og du har mange ønsker om å endre ditt eget liv – hvis du bare torde.
Identitet er et stort problem for deg – hvem er jeg – storhetsvanvidd eller fantastiske mindreverdighets komplekser er vanlig i første del av livet. Men ofte urealistisk i forhold til deg selv. du ble tidlig selvbevisst, kanskje via tillært mønster. Du vil bruke deg selv, vil alle ting selv, og ta konsekvensene av dine handlinger.
Du har et stort fokus i deg. Du har lett for å ta kritikk som personlig nederlag, og har et stort behov for aksept og anerkjennelse. Du er stolt av deg selv, og er konkurranseinnstilt. Di vil gjerne være best, dyktigst og i sentrum hvor alt foregår. Det er naturlig for deg å oppføre deg som den du er innerst inne.
Ditt liv har som formål å styre fornuften, på en sunn og realistisk måte. På dette nivået kan dette gi deg problemer. Du blir sett på som et «vel tilpasset barn», som oppdras til å være fornuftig fra den tidligste barndom. Undertrykker du irrasjonelle følelser for å være perfekt, noe som selvfølgelig ikke kan la seg gjøre, kan du komme til å lide av mindreverdighets komplekser, kanskje også en følelse av sviktende eksistensgrunnlag.
For å kompensere for denne følelsen gjør du alle slags praktiske ting for andre mennesker, for selv å kunne bli akseptert. Denne manglende følelse av å være perfekt undertrykker du gjerne, ved å påpeke andre menneskers feil, manglende ordenssans, sviktende fornuft osv.
Du er mest sannsynlig ikke blitt oppdratt til å være selvstendig, eller lært å ta ansvar for dine handlinger. Da det mest sannsynlig alltid har vært noen andre som har tatt ansvaret for deg. Har du da opplevd det en kaller for en «bjørnetjeneste», fordi du ikke har lært å stole på dine egne vurderinger. Derfor kan det lett oppstå et avhengighetsforhold til aksept fra omgivelsene.
Da misstemninger og disharmoni er det verste du vet, er du lett og «styre». Dine følelsesmessige reaksjoner blir ofte oversett, eller du blir pratet vekk fra dem. Det vil si du kan ha vanskelig for å finne følelsesmessig trygghet i deg selv, eller i omgivelsene. Dette store hensynet til andre mennesker (avhengighet) betyr at du først sent i livet får gjort «egoistiske» ting, som skal til for å få til din egen utvikling.
Du lever i den illusjon, at dine dyriske instinkter er ditt sanne jeg. Dette er en meget formørket tilstand, og medfører store problemer for deg. Fordi du sjeldent er i stand til å erkjenne og frigjøre deg fra de impulser, som finnes i din psyke. Som barn krevde du dybde og intensitet i følelsesmessige relasjoner, som nesten var umulig å oppfylle. Du ble her skuffet, mistroisk og i konstant forsvarsposisjon.
Du ble mest sannsynlig utsatt for meget psykisk sterke personer i din barndom, som førte til at du undertrykte din egen vilje og selvstendighet. Denne frykt, mistillit og beherskelse av de følelsesmessige opplevelser sitter i deg, langt opp i livet, og krever ofte profesjonell hjelp for å løsnes gjennom en terapiform, hvor du selv gjenopplever blokkeringene.
Du kan ha et stort hell med å få gjennomslagskraft i den ytre materielle verden, som for deg har stor betydning. Livet skal leves på den mest behagelige måte, du er mer knyttet til økonomi enn økologi. Du kan ofte føle en trang til å bruke seg selv, møte livet, utfordringene og konfrontasjonene. Ofte skjer dette på en over optimistisk måte, hvor du tror at du slipper heldig fra alt som du gjør.
Det er viktig for deg å bli lært opp til hva som er riktig og hva som er galt. Ellers vil du lage deg ditt eget private «lovverk». Som ikke alltid følger de alminnelige regler for hva som er sunn fornuftig, tillat og riktig.
Du har det som regel så travelt med å følge ditt eget hode, at du ikke tar hensyn til andres følelser/reaksjoner. Din egen nysgjerrighet, rastløshet og liv appetitt, tvinger deg konstant til å være i aktivitet. Du har et stort behov for frihet, hvilket du ofte opplever gjennom bruk av kroppens ressurser.
Du føler det ofte vanskelig å nå frem til andre, da din trygghet skapes gjennom ytre status, ansvarsfølelse og plikt. Det vil si at din følelsesmessige side av din personlighet, ikke alltid for lov til å utfolde seg fritt.
Allerede som barn var du nok preget av en voksen adferd. Omverdenen ga deg nok respons på at du burde være fornuftig, ansvarlig og pliktoppfyllende, det var i hvert fal slik du følte det, med ditt praktiske syn på følelser.
Ditt mål er fullkommenhet, og dette kan ikke oppnås. Derfor kan du ofte lide av depressive og melankolske tanker. Slik vil det være, inntil du har bearbeidet den følelsesmessige side i deg selv. Her bør du erkjenne at følelser er irrasjonelle og knytter seg til andre ting, enn det som kan sees, smakes og berøres. Når du har erkjent dette, vil du oppnå et harmonisk og avbalansert forhold til andre mennesker. Noe som er nødvendig da du ofte tar ansvaret for andre.
Hos deg oppstår det lett automatisk følelsesmessige frustrasjoner. Som kan gi deg manglende trygghet med hensyn til tilhørighet og identitet. Du føler deg ofte annerledes enn resten av familien, noe som kan få deg til å søke etter aksepterte former for adferd, verdinormer m.m.
Resultatet av dette gjør deg til en annerledes person. Er person som overholder alle allmenne regler, normer og tradisjoner. Spesielt i dine sosiale forhold til andre mennesker. Du har stor motstand mot forandringer, og i ditt indre kan du være meget gammeldags og konservativ.
Du undertrykker, bort eliminerer og intellektualiserer gjerne følelsene.
Samt du kan ha lett for å søke etter trygghet utenfor hjemmets rammer. Ofte speiler du deg selv ved en direkte måte å påtvinge andre mennesker regler og normer for hva de bør, skal og kan gjøre. Slik projisering kan forsterke undertrykkingen av egne følelser, hvor du kan ha lett for å tilskrive andre det som rettmessig er dine egne reaksjoner. Ved å observere andres reaksjonsmønster, kan du bli deg selv mer bevisst eget følelseshav.
Du er et meget sensitivt menneske, og kan ofte føle at du befinner deg i konstant følelsesmessig press. her kan du lett forsøke å unngå sterke følelsesladede situasjoner og kontakter, for slik å spare deg for det som føles ubehagelig.
Hos deg hersker en meget stor selvmedlidenhet fra barnsben av. Men også et indre kaos i følelsene, som kan føre til manglende mot til å gå i gang med livet og dets utfordringer. Da du lett kan føle at du har et hudlag for lite, kan livets realiteter føles tøffe og ubarmhjertige. Her kan du lett falle for fristelsen til å velge enklest utvei, eller og «gjemme» deg i ditt indre, slik at ingen kan såre deg. Etter hvert som årene går, kommer du til et punkt hvor det ikke lenger blir mulig. Ditt indre er i et kaos som må ryddes i.
Du velger heller å isolere deg, og har vanskelig for å treffe avgjørelser, og når du endelig har bestemt deg – er det ofte for sent. Ikke nok med at du lever i din egen oversensitivitet – du lever også med andres problemer, overtar dem, hvilket kun forvirret bildet enda mer – som flimmer på en tv-skjerm.
Du kan avreagere den kaotiske situasjonen med evig hjelpsomhet, det at du er en slags omvandrende ambulansetjeneste for alt og alle. I seg selv er dette en god egenskap, som kun kan ta overhånd for deg selv – ved å gjøre de som har behov for hjelp, avhengig av deg. Hvis du møter noen som ikke vil eller evner å ta imot hjelp, kan det oppstå en følelse av svikt i ditt indre. På dårligere dager kan slike følelser grense til martyrium.
For deg er det viktig å lære at du ikke kan hjelpe alle, det er ikke ment å skulle skje. Du skal lære å yte hjelp til de som evner å ta imot hjelp. Lære dem ansvar for eget liv, slik du er ment å lære ansvar for ditt.