Jeg tror at vi alle har en sjel. For meg er sjelen evig, men samtidig under utvikling. Sjelen reinkarnerer igjen og igjen for å utvikle sin bevissthet, sånn at den kan manifestere kjærlighet og visdom på det fysiske plan og bidra til å føre den Guddommelige Plan ned på Jorden. Ånden er skaperen bak både sjelen og personligheten. Ånden er evig og uforanderlig.

Jeg har alltid vært en veldig privat og hjemmekjær person, og har ofte hatt behov for å trekke meg tilbake. Jeg har heller aldri følt meg helt hjemme her på Jorden. Nå, mer enn noen gang før så er det viktig å trekke seg tilbake til det stille rom, når du kjenner behov for det.

Jeg ble født på AHUS i Lørenskog. Fra jeg var 6 år gammel og gjennom mange år, så hadde jeg stor glede av å danse i leikarring. Jeg begynte også på turn i veldig ung alder, men i 1977 så valgte jeg å begynne å spille håndball. Jeg kom på damelaget allerede høsten 1983, kun 15 år gammel. Jeg hadde en flott håndball karriere og spilte på elitenivå i 10 år, men på grunn av helsa måtte jeg dessverre avslutte den så altfor tidlig. Jeg gikk igjennom en stor sorgprosess, for jeg visste jo ikke om noe annet liv enn håndball den gangen.

Den samme høsten jeg kom på damelaget, ble jeg også gravid med min datter. Jeg fullførte første året på videregående i juni, og fødte min datter i juli 1984. Å bli gravid som 15 åring og mamma i en alder av 16 år, er kanskje ikke det man hadde sett for seg, men jeg taklet det med stor ro og det var meningen at det skulle skje.

Litt senere møtte jeg han jeg giftet meg med, sommeren 1988, og vi fikk en sønn i slutten av 1989.

Arbeidslivet mitt startet i 1986, hvor jeg jobbet noen år i Posten, før jeg fortsatte i et LO Forbund, hvor jeg var i ca. ti år. Jeg opprettet mitt eget foretak «Kjærlighets Krystallen» i 2007. Det skulle vise seg å bli veldig tøft økonomisk, å drive sitt eget virke, så jeg begynte å jobbe i barnehage ved siden av, høsten 2008. Slik jobbet jeg, frem til jeg ble sykmeldt i slutten av 2010.

I den samme perioden som jeg måtte legge håndballen på hylla, og jeg gikk igjennom en skilsmisse. Alt dette skjedde på midten av nitti-tallet.

Det er når vi opplever store livsendringer, at vi kan få vår åndelige oppvåkning. Og i den forbindelse vil gjerne undertrykte følelser og blokkerte traumer komme opp til overflaten, og vi blir på en måte «tvunget» til å ta tak i dem, for å få de forløst og healet opp. Og slik skjedde det også for meg.

Jeg hadde mitt største traume når jeg var rundt 8 år gammel, fordi hendelsen har blokkert så mye av min hukommelse, så husker jeg ikke eksakt tidspunktet for når det skjedde. En klassevenninne og jeg ble stoppet av en blotter, på vei hjem fra skolen. Man kan jo bare tenkte seg hvilket sjokk det var for et barn, når en delvis naken mann prøver å lokke deg inn i en bil, for å kjenne på ... du vet. Ikke minst frykten for å bli kidnappet eller dø. Vi slapp unna med skrekken, men den dagen sluttet jeg rett og slett å puste, og stengte alt inne. Denne hendelsen har også gjort at jeg har levd med mye uro og frykt i forhold til menn, i stedet for tillit, for frykt avler frykt.

Det var i 2014 at jeg fikk en dypere forståelse av det som hadde skjedd, slik at jeg endelig kunne komme i gang med helbredelsesprosessen. Under terapien kom mannen til meg, da han hadde gått over til den andre siden. Han ga meg en stor unnskyldning og ba om tilgivelse. Han forteller meg at han hadde blitt misbrukt av sin far, som barn. Etter flere timer med regresjon, så viser det seg at det er en rød tråd gjennom flere av mine inkarnasjoner, med traumatiske opplevelser relatert til menn.

Når man fortrenger et traume helt inn på cellenivå gjennom mange år, så slår det ut i fysiske og psykiske plager. Jeg tror at det var denne hendelsen som blant annet vekket mitt sykdomsbilde med fibromyalgi og alt det underliggende som følger den diagnosen.

Jeg var utbrent og møtte veggen rundt millenniumskiftet, og i løpet av 1 ½ år legger jeg på meg 30 kg. Jeg var også sykmeldt i nesten hele 2002, men kommer meg tilbake i jobb.

Jeg begynte å trekkes mot det «alternative», i mangel av et annet ord. Hadde jeg den gangen visst hva jeg skulle igjennom de neste 25 årene, så har jeg fleipet med at jeg hadde meldt pass. Men det er som følgende ordtak sier: «Det er gjennom smerte, vi har størst vekst».

I 2002 kom jeg til en healer, og det var første gangen jeg begynte å jobbe med det som hørte fortiden til. Det var ganske intenst, samtidig som det gjorde godt/vondt. Merket at ting skjedde, og at jeg begynte å forløse de aller første lagene. Det indre barnet i meg lengter etter ubetinget kjærlighet, føle seg trygg ... ikke minst, bli sett og hørt.

I 2004-05 tok jeg flere kursforløp på Bio Medius Akademiet i Oslo. Klassiske muskelmassasje, akupressur, shiatsumassasje og aromamassasje.

I 2005 var på mitt første spirituelle kurs – Silva UltraMind, med Deborah Borgen. Jeg visste ikke hva jeg gikk til, men jeg håpet jo på at jeg kanskje skulle få til noe, og gjett om.

Jeg var både i sjokk og ekstase etter den helgen. Høyre hjernehalvdel bare «eksploderte», det 3. øye åpnet seg og evnene mine funket som bare det. Jeg så klare bilder, film og symboler. Jeg både følte, smakte og luktet, og jeg bare visste ting, uten å forstå hvordan. I den ene øvelsen så jobbet jeg med en mann, og samtidig som jeg tunet meg inn på hans energier, så holdt jeg også hans nøkkelknippe i hendene og alt bare åpenbarte seg for meg. Jeg så hvor han bodde, hvordan det så ut både utvendig og inne i huset. Fikk opp ting om han og familien m.m. Kom til og med i kontakt med de døde. Jeg har i etterkant av dette kurset, aldri hatt behov for å holde i en personlig gjenstand, for å innhente informasjon hos andre. Det blir opp til deg å finne ut av, hva som funker best for deg.

De neste tre årene så bare «svevde» jeg, og det var så euforisk. Men vit at det er alltid er veldig viktig å være godt jordet, jo mer åndelig vi arbeider og utvikler oss.

Når vi har eller akkurat har hatt vår åndelige oppvåkning, og vi går igjennom disse transformasjonene, opplever ofte de rundt oss at vi forandrer oss en del. Slik var det også for meg. Det som er nøkkelen her, er at man snakker sammen. At de rundt oss tørr å stille spørsmål, for ellers oppstår det så mange rare og unødvendige misforståelser. Mange synser og mener masse ting som ikke er sant, ut ifra deres frykt eller uvitenhet.

Når vi tar i bruk våre spirituelle evner, blir bedre kjent med oss selv og vår indre kraft, så handler det om vår egen utvikling. Husk det åndelige er ikke noe som er utenfor oss selv, men en helt naturlig del av oss. Åndelighet er vår fødselsrett. Det er ikke noe hokus pokus eller noe mystisk, med å ta i bruk vårt fulle potensiale. For det er som oftest dette med åndeverden (de døde), hvor spørsmålene, uvitenheten og misforståelsene oppstår, selv om det i mitt tilfelle er en helt naturlig del av meg og mitt liv. Selvutvikling har jo «egentlig ikke» noe med åndeverden å gjøre, selv om mange av oss har den evnen til å kunne kommunisere med de som har gått over. Det er viktig å forstå forskjellen mellom åndelighet og åndeverden, samtidig som at alt henger sammen.

Jeg har flere ganger opplevd at folk har snakket om meg, bak min rygg. Og i lang tid ble jeg veldig såret av det, da jeg vet at det også er mennesker jeg kjenner veldig godt. Men den dagen jeg torde å stå i min sannhet og gi f... i hva alle andre mente og synset om meg, så satte jeg meg selv fri. 

Det ble flere kurs i spirituell utvikling, klarsyn, mediumskap, transemediumskap og clairvoyance i perioden 2005-07. Det ble også kurs i krystallhealing og det å lære mer om krystaller, da jeg hadde vært tiltrukket av krystaller i flere år. I denne perioden hadde jeg tett kontakt med min avdøde bestefar på morsiden, skytsengelen min som har vært med meg gjennom alle mine inkarnasjoner, og en (hvit) mannlig healer som hadde levd blant indianerne. I 2007 kom min åndelige veileder til meg. Han ble kanskje min viktigste hjelper og underviser gjennom flere år, vedrørende mitt åndelige arbeide. Jeg er så ydmyk og takknemlig for at han valgte å komme til meg. Jeg hadde alltid vært glad i å prate og litt for dårlig på å lytte, så plutselig en dag bare hører jeg en stemme i øret mitt som sier «hold kjeft, Vigdis». Det var starten på masse ny lærdom og indre undervisning, fra min åndelige veileder. Det gikk et helt år før han endelig åpenbarte seg for meg, og fortalte meg hvem har var.

Det er en grunn til at vi har to ører og en munn, da det sies at vi skal lytte dobbelt så mye som vi prater. Men også når det gjelder vår utviklingsvei, for jo lengre man kommer på denne reisen, jo stillere blir vi.

Jeg har mange ganger tenkt på, hvordan alt dette skjedde og hvor fort alt gikk. For plutselig så holdt jeg mitt eget kurs - Din spirituelle og åndelige utvikling, fra høsten 2007. Et kurs som ble veldig populært, og som mange har hatt stor glede av.

2007-09 går jeg et 2-årig kurs med Livsveiledning og Coaching, Reiki 1, 2 og 3, Regresjon og Bach Blomstermedisin. Jeg fikk transformert og forløst mye fra både dette livet og tidligere liv, gjennom kurs forløpet. Jeg fikk vekket og aktivert mine helbredende evner. Jeg gikk også igjennom et stort skifte i 2008.

Jeg var fortsatt veldig søkende og nysgjerrig på ny kunnskap, så jeg begynte å fordype meg i åndsvitenskapen, den esoteriske lære, teosofien, kabbalah, esoterisk astrologi, numerologi m.m. I denne perioden møter jeg danske Kim Pedersen. De neste årene ble det flere kurs med Kim i teosofi, kabbalah, astrologi, de syv stråler, seremonier og ritualer m.m.

Som tidligere nevnt, opprettet jeg enkeltpersonforetaket «Kjærlighets Krystallen» i 2007. Samtidig sa jeg opp jobbet min i FLT og bare hopper ut i det ukjente. Jeg jobbet også i barnehage, for en liten periode. Gjennom de neste fire årene holdt jeg mange kurs, tilbydde intuitiv veiledning og forskjellige behandlingsformer. Jeg reiste i noen år rundt på Alternativmessene, hvor jeg hadde salg av krystaller, ga intuitiv veiledning og holdt foredrag. Jeg startet opp med noe jeg kalte «Krystallparty», som senere ble endret til «Spirituell aften» hvor jeg gjorde det samme som på messene. Men jeg guidet de også i en meditasjon, fortalte om vår åndelige utvikling og om den spennende tiden vi nå lever i.

Dette var en hektisk periode, men også en veldig berikende og spennende tid. Så mye jeg fikk oppleve, og alle de flotte menneskene jeg fikk møte på min vei.

Jeg satt i styret og var med å arrangere Alternativfestivalen, i både 2010 og 2011. Jeg hadde også gleden av å holde meditasjonskvelder, i en periode over to år.

Etter at jeg flyttet fra barndomshjemmet mitt i 2005, så har jeg bodd på litt forskjellige steder ... men etter 13 år borte, så flyttet jeg hjem igjen til Lørenskog, sommeren 2018, hvor jeg leide hos en barndomsvenninne. Men i 2023 så flytter jeg igjen ... denne gangen til Ullensaker, hvor jeg har bodd siden. 

Da jeg byttet fastlege sommeren 2010, i forbindelse med en flytting, så fikk jeg endelig den etterlengtede utredningen jeg har ønsket i flere år. I løpet av høsten får jeg diagnosen fibromyalgi. De neste seks årene skulle vise seg å bli de tøffeste årene i mitt liv, men allikevel de aller viktigste, mest lærerike og transformerende på min reise. Jeg ble sykmeldt i november 2010, og mitt engasjement i barnehagen var over og jeg avviklet enkeltpersonforetaket mitt. Jeg går over på AAP i slutten av 2011, og etter en lang og tøff prosess, så får jeg innvilget uføretrygd i slutten av 2016.

Mitt hjerte banker for absolutt alle. At vi som mennesker og samfunn, kan ha en aksept og respekt for hverandre. Man kan faktisk være (veldig) syk, og allikevel se frisk ut. Det skal ikke spille noen rolle om du ikke klarer å være ute i arbeidslivet eller om du jobber ti timer, 20%, 50% eller fulltid i løpet av et år. Alle gjør sitt beste ut ifra de forutsetninger de har, der de er. Samfunnet er ikke tjent med at vi skal trykke hverandre ned, heller det motsatte ... å løfte hverandre opp og frem i omsorg og kjærlighet.

Endelig kunne jeg falle til ro, å finne livsgleden og livskraften igjen ... å være aktiv, på mine og kroppens premisser.

Mitt kall er blant annet å drive denne hjemmesiden. Glede og inspirere mine medmennesker på deres åndelige reise, her og på sosiale medier. Og det gjør jeg med stor glede, fra mitt hjerte til ditt hjerte.

Det er ikke unaturlig at man blir sykere, når man går igjennom denne tøffe NAV prosessen. Store omveltninger i hverdagen, lite penger å leve av og i mitt tilfelle så mistet jeg også nesten alt, sommeren 2012. Lensmann hentet bilen, det meste gikk til namsmann og jeg ble «hjemløs» og fikk flytte inn hos min datter og den gang svigersønn, i 1 ½ år. Jeg har vært alene siden 1996 så jeg visste jo allerede hva det ville si å ha det økonomisk tøft, men det ble et sjokk å gå over på AAP.

På grunn av disse tøffe forandringene i hverdagen, begynte jeg å slite med både depresjon og angst. Noe som var helt surrealistisk og uvirkelig for meg. Jeg isolerte meg mer og mer innenfor husets fire vegger, noe som uten tvil ikke er sunt for vår psykiske helse. Jeg går inn og ut av noen veldig tunge, men dog lærerike år ... de neste årene.

Det er da det virkelig handler om å si JA til seg selv ... ikke minst, komme seg ut av offerrollen. Samtidig som man skal tørre å gi slipp, og gi over. Gi slipp på kontrollen av seg selv, andre og omgivelsene. Frykten og tanken på hva alle andre tenkte og mente om meg, og hva jeg trodde samfunnet forventet av meg, var altoppslukende. Jeg måtte lære meg og tørre å gi slipp på absolutt alt, ikke minst bekymringen rundt økonomi. Og det er veldig befriende når man klarer det ...

I den perioden fikk jeg mye hjelp av Trine B. Høiberg, da hun holdt et kursforløp over 7 måneder i 2014. Emotional Freedom Intensive (EFI) - Innføringskurs i Intergralterapi. Jeg fikk også flere individuelle terapibehandlinger.

Jeg fikk også mye hjelp fra en god venninne, Bente, gjennom healingterapi, meditasjonskveldene hennes og utallige timer med gode samtaler. Det er også Bente jeg har reist med til Assisi. Vi møttes på kurs med Kim Pedersen i 2008.

Oktober 2014 tar jeg en AuraTransformasjon. I mange år hadde jeg vært så bastant på at det skulle jeg aldri gjøre, men plutselig så var det riktig allikevel. Du skal virkelig vite hva du går til, for mange tror at når dette er gjort, så er alt fikset. Men slik fungerer det ikke. Jobben må du fortsatt gjøre selv. AuraTransformasjon er en bevissthetsmessig transformasjonsmetode som blant annet aktiverer innstrømningen av Den Nye Tids energi. Den hjalp meg til å komme videre på utviklingsveien.

Et sårt og tøft tema som veldig mange sliter med og som veldig få tørr å snakke om, er ensomhet og det å være alene. Jeg har vært alene siden skilsmissen i 1996. Og på grunn av traumet jeg opplevde når jeg var rundt 8-9 år gammel, så har jeg slitt med mye frykt i forhold til menn. Så det er ikke til å legge skjul på at jeg har levd i en ekstrem ensomhet gjennom mange år, og med en lengsel etter en og dele livet mitt med. Lengsel etter trygghet og nærhet. En som elsker meg for den jeg er. Men elsker vi ikke oss selv, så blir det vanskelig å elske andre og la andre elske oss. Dette handler for det meste om personlighetens ønsker og behov.

Ut ifra sjelens formål, så har det på mange måter vært veldig viktig og helt riktig for meg å leve alene så lenge som jeg har gjort, fordi jeg skulle igjennom disse tøffe og tidkrevende prosessene i mitt liv. Det er også en veldig ensom vei, jeg har valgt å gå. Jeg har de siste årene jobbet med å akseptere og romme min ensomhet ... 

Det er når vi går i de tøffeste prosessene, at man begynner å forstå hvor utrolig sterke vi er. Fordi vi får faktisk ikke mer enn vi klarer å håndtere, så da sier det ganske mye om hvor sterke og kraftfulle vi er. Det som har fasinert meg mest i ettertid, er at selv om ting til tider var ekstremt tøft, så opplevde jeg samtidig utrolig mye flott og oppløftende.

I starten av 2011, bare noen måneder etter at jeg ble sykmeldt, så opplever jeg å være i en halvvåken drømmetilstand ... hvor jeg får en indre inspirasjon på at det ville være flott å opprette en hjemmeside, hvor jeg kan samle mange spennende temaer relatert til den tiden vi lever i, på et og samme sted. Og navnet som kom til meg var «Sjelens Univers». Jeg oppretter jeg også en Facebookside med samme navn.

Sommeren 2018 hadde denne hjemmesiden passert over 1 million treff og Facebooksiden hadde over 10.000 følgere, noe som bare var helt fantastisk. Men det som skjer da, er at jeg under flere meditasjoner får en ny inspirasjon. Jeg hadde over en lengre periode merket hvordan de kollektive og individuelle frekvensene hadde blitt høynet, inn i den nye tids energier. Jeg fikk inspirasjon til å bytte navn på hjemmesiden, og navnet som kom til meg var «DiamantLyset», som helt klart hadde vibrasjoner i den nye tids energier. Så jeg velger å bytte navn på hjemmesiden, sletter Facebooksiden og oppretter en ny med navnet «DiamantLyset». Jeg opprettet også en Instagramkonto, med samme navn.

Mange har spurt meg om hvordan jeg i alle dager kunne slette en Facebookside med over 10.000 følgere? Men da svarer jeg at det spiller ingen rolle, da de som er åndelig søkende vil finne DiamantLyset, hvis det er meningen.

I 2014 opprettet jeg også en YouTube kanal, så jeg kunne dele mine meditasjoner der. Ved et uhell klarer jeg å slette kanalen noen år senere, så jeg må opprette en ny. I 2025 har mine meditasjoner blitt avspilt nesten 2 million ganger, noe som både er helt vilt og fantastisk. At de er til inspirasjon og glede for så mange mennesker, gleder mitt hjerte noe helt enormt.

Selv om jeg følger et indre kall og står i Lysets tjeneste, så er jeg allikevel enormt ydmyk og takknemlig.

Noe av det jeg forteller om kan være gjenkjennende for mange, men for andre vil det kanskje føles rart eller høres helt fjernt ut. Men det har noe med hvilken vei vi har valgt å gå, og hvor på utviklingsveien vi har kommet.

Jeg har sagt ja til å skape en økt åndelig bevissthet og en dypere forståelse rundt den nye tiden og den nye tids energier, og hvordan dette påvirker vår utvikling og vår måte å leve på. Jeg ønsker å være en medskaper for fred og harmoni på Jorden, og arbeide for en bevissthet som er i samklang med naturens åndskrefter, og som skaper kjærlighet i og mellom mennesker.

Så lenge jeg har vært på Jorden, har jeg alltid hatt et ønske om å hjelpe andre mennesker. Kan jeg gjøre andre menneskers hverdag litt bedre, så blir jeg utrolig glad og varm om hjertet.

Jeg har alltid hatt veldig dårlig samvittighet ovenfor mine to barn, fordi jeg i alt for mange år har hatt nok med meg selv og følt at jeg ikke klarte å være 100% til stede for dem, slik de fortjente det. Men innerst inne så vet jeg at jeg også har vært en god mamma og at de har valgt meg, for en grunn. Og det har med deres egen utvikling å gjøre. Av natur bekymrer jeg meg for mine nærmeste, men også for mine medmennesker og Moder Jord. Alt for ofte har jeg vippet litt for mye over til medlidelse, i stedet for kun medfølelse.

Det er viktig at vi ikke står i veien for hverandres utvikling, enn hvor vondt det er å se for eksempel våre egne barn gå i sine tøffe prosesser. Men de har valgt denne inkarnasjonen og sine temaer på utviklingsveien, som vi har valgt våre. Det verste vi kan gjøre er å bære hverandre på skuldrene eller å gi hverandre disse bjørnetjenestene, som egentlig bare hindrer vår egen vekst. Vi må selv ta ansvaret for vårt eget liv og våre egne handlinger. Mine foreldre har hjulpet meg masse gjennom flere år, økonomisk. Men så hadde vi den viktige og nødvendige samtalen, slik at jeg endelig kunne gi slipp og nå bunnen. Og i forbindelse med NAV prosessen så skjedde det sommeren 2012, og symbolsk sett sto jeg der helt naken, klar for alt hva fremtiden måtte å bringe, ikke minst at jeg skulle ta et skritt og en dag av gangen.

I de første årene av min åndelige reise, i denne inkarnasjonen, så leste jeg mange bøker om klarsyn, mediumskap og healing, men følte veldig raskt et behov for å fordype meg mer i åndsvitenskapen, esoterisk lære osv. Nysgjerrig på universet, andre dimensjoner, parallelle univers, intergalaktiske vesener m.m.

Jeg husker jeg satt på taket på hotellet til Inger Jøndal i Egypt høsten 2008, hvor jeg hadde min aller første ut av kroppen opplevelse, under en meditasjon. Jeg reiste ut i verdensrommet og inn igjennom Sirius porten, og jeg følte at jeg hadde kommet hjem. Tårene bare rant.

Det samme året hadde jeg også vært på et hjertehealing kurs med danske Asger Lorentsen og Yvonne Wassini. Det var når jeg fikk en kraftfull hjerteåpning den helgen, at min forståelse falt på plass vedrørende hva det guddommelige betydde for meg, fullstendig uavhengig av religion. Jeg ble gjennomstrømmet av helligånds energi, når jeg mottok diplomet for gjennomført kurs.

Asger sine bøker har betydd mye for meg og min utvikling. Og som et åndelig søkende vesen/menneske, har jeg alltid hatt en trang til å forstå hvem jeg er, hvor jeg kommer fra, hvor jeg er på vei og hva meningen med livet er.

Ut ifra en åndsvitenskapelig forståelse, skal vi igjennom mange innvielser på utviklingsveien. Og når jeg reiste inn gjennom Sirius porten, så hadde jeg endelig kommet hjem. Etter å ha lest bøkene til Asger, spesielt - Jorden skal Lyse, bind 2 «Stjernemennesker og Englemennesker», så forsto jeg, at jeg er et Stjernemenneske som har sagt ja til å gå Gralsveien (Kristusveien) helt uavhengig religion. Ved å si ja til denne veien, så har jeg opplevd mange liv med mye smerte og lidelse, tyngde og ensomhet. Men nå står vi foran en helt ny tid. Vi som går denne veien, har sagt ja til å være medansvarlige for menneskehetens utvikling. Vi har lovet å løfte og gi liv til Jorden, innenfra. Vi er også med på å aktivere og integrere den Nye Solinnstrømning. I all ydmykhet og takknemlighet, så ser jeg virkelig frem til resten av denne inkarnasjonen og til å bistå så mange mennesker som mulig på deres åndelige utviklingsvei.

Dette ble bekreftet og forsterket, etter at jeg kom til Assisi i Italia, for første gang. Møte med Assisi, Frans og Klaras uendelige vakre hellige by, gjorde et dypt inntrykk på meg. Assisi og et større område omkring Assisi er et helligsted, hvor døren til Guds rike står så åpent, at guddommelige vibrasjoner av medfølende kjærlighet, fred, glede og oppløftelse, uopphørlig strømmer ned og favner de menneskene, som oppholder seg der. Mange har indre opplevelser av, at det er som om det fra Guds rike er senket ned en gylden hellig gral i Assisi og dalen – «Assisi gralen» – som «flyter over» med mangfoldige guddommelige vibrasjoner. Alle opplever Assisi som det indre hjem, hvor hjertets innerste lengsel møtes.

Jeg har vært i Assisi fem ganger, i perioden 2012-19, og jeg har fått opp at sirkelen nå er fullendt, at jeg ikke skal tilbake dit noe mer. Det vil si at jeg har fått forløst og frigjort det jeg ikke lenger trenger, og jeg har fått integrert det jeg skulle ha.

Jeg merker at jeg har blitt et mye mer bevisst menneske. Jeg har fått integrert og aktivert flere av de nye Lyskodene, Diamantkodene og de Høyere Chakraene. Jeg har også fått en sterkere åndelig forbindelse til de høyere dimensjoner, Sirius, Pleiadene, men også til Andromeda galaksen og noen spennende lysplaneter som er der ute. Jeg har kommet i kontakt med interplanetariske vesener og deres stjerneskip. Stjerneveien åpner seg mer og mer, og nye sterke impulser er på vei til menneskeheten og Moder Jord.

Jeg er en Starseed fra Sirius, som også innehar gavene til en Lysarbeider. Vi vandrer her på Jorden nå, når planeten vår er i prosessen med overgangen til en Ny Jord og menneskeheten skal igjennom et kraftfullt bevissthetskifte.

Hovedoppgaven vår er alltid å arbeide med KJÆRLIGHETEN TIL OSS SELV, uansett hva slags utfordringer man har. Kjærligheten til deg selv, gjør at du får det godt. Det er umulig å virkelig elske seg selv, uten at man godtar seg selv fullt ut. Det betyr at man må kutte ut absolutt all selvkritikk.

Etter mange tøffe, men også utrolig berikende år, så følte jeg at jeg hadde kommet gjennom en meget viktig fase på min reise, da jeg i perioden 2017 til 2020, hadde mange flotte gjennombrudd. Men vit at det alltid ligger et godt stykke arbeide bak, for vi må faktisk gjøre jobben selv. Så lenge du er søkende ... vil du møte nye mennesker, finne nye nettsider, kurs, terapeuter eller behandlingsformer som vil være til hjelp for deg, der du er akkurat nå. Vi vil alle ha litt å jobbe med gjennom hele livet, men sånn skal det være, tenker jeg.

På slutten av 2020 merket jeg godt det store skiftet og mye endret seg i meg, på kort tid. Det jeg merker veldig godt, er at jeg vibrerer på en mye høyere frekvens enn noen gang før, men at den krasjer litt med min fysiske kropp, delvis på grunn av overvekten, som for meg betyr mangel på egenkjærlighet, livgivende energi og næringsrikt kosthold. Med allikevel følte jeg meg trygg på at 2021, ville være et overgangsår (broen) hvor jeg ville komme til å endelig gi slipp på alt det kroppen har bært på gjennom hele denne inkarnasjoner og alle tidligere tidslinjer, å leve et sunnere og mer næringsrikt liv, resten av denne inkarnasjonen.

Vi kan vel alle være enige om at 2020 var året hvor verden endret seg for alltid, ikke minst så var det mange som ble «tvunget» til å gå innover, og som endte med å ha sin oppvåkning.

Samtidig er det nå en Ny Jord og Ny Tidsalder som er i ferd med å åpenbare seg for oss, Vannbærerens Tidsalder (Lysets og Kjærlighetens Tidsalder).

Jeg sier ofte at jeg står med venstre bein i 3. dimensjon og høyre bein i 5. dimensjon. Så det er super viktig å være ærlig med seg selv, om hvor man er kommet på sin åndelige utviklingsvei. Mange tror de har kommet lengre, enn de har ... 

Selv om det er både tøft og intenst til tider, så er jeg takknemlig for at jeg er her på Jorden, akkurat nå. At jeg får være en del av denne fantastiske og helt unike transformasjonstiden, i menneskehetens historie. Jeg er også veldig takknemlig for mine spirituelle og åndelige gaver, da jeg elsker mine evner, mitt hellige lys og min guddommelig kraft, slik at jeg kan bruke dem for å hjelpe og glede mine medmennesker og Moder Jord.

I 2021 gjorde jeg en livsstilsendring og gikk ned 30 kg på 10 måneder. Jeg har aldri følt meg så bra som jeg gjorde da... men så blir jeg syk på slutten av året og som vedvarer i flere måneder, så jeg klarer ikke å komme tilbake til det kostholdet som fungerte så bra for meg. I løpet av 2022, så legger jeg på meg 20 av de 30 kg. I etterkant så har jeg forstått at dette måtte skje, da jeg ikke hadde fått forløst alle temaene rundt egenverd/egenkjærlighet og kroppen min ... det å elske hele meg og alt hva jeg inneholder.

Sommeren 2022 begynner jeg å innta frønæring ... ren, næringsrik mat fra frøet og naturen. Og det har uten tvil vært det beste som har skjedd meg og min helse. 

April 2023 så brekker jeg et bein i høyre overarm, og blir «stengt inne i en fatle» i flere uker, som trigget min klaustrofobi. Det har også vært et par andre hendelser som har trigget min klaustrofobi, så dette er noe jeg jobber med. Jeg merker det er flere ting som ryker inne i armen, men ingen vil lytte til meg ... Først i mars 2024, så får jeg endelig tatt en MR og svar på hvor dårlig det sto til med høyre arm.  

Ikke nok med, så klipper jeg plenen hos mamma og pappa 20. juni 2024 (Sommersolverv), og faller ned i et hull (som jeg alltid har visst har vært der) og brekker av et bein i skinnleggen, som går opp i høyre kne. Jeg blir operert 22. juni, under Fullmåne! Dette resulterer i drøye 2 måneder i rullestol + rullator og krykker, og en høst med opptrening.

I løpet av to år, så har livet og kroppen min endret seg fullstendig, og som jeg har ikke klart å ta det helt innover meg ...

Å leve med en begrenset kropp som jeg ikke kjenner igjen ... så var det mange følelser som raste gjennom meg. Ikke minst så hadde de siste 10 kiloene kommet på også, så det er tøft for en svekket kropp å bære på over 105 kg. 

Rett før nyttår 2024, så merker jeg hvor tungt alt begynner å bli, både fysisk og psykisk ... som gjør at jeg ender i en depresjon og masse uro, som når sitt klimaks utpå nyåret. 

Siden da så har jeg trukket meg tilbake for å ta et skritt og en dag av gangen, så jeg kan finne min vei videre ... finne ut av hvem jeg er nå, hva som er viktig for meg å ha fokus på! 

Samtidig går mange av oss i disse intense og nødvendige prosessene. Menneskeheten går igjennom store transformasjoner med oppgraderinger, aktiveringer og så mye mer. Så wow ... sier bare jeg, for en spennende tid vi er inne i og for noen skifter vi går igjennom!

Men jeg gir meg ikke, og det håper jeg at ikke du gjør heller! Jeg har det absolutt bedre ... så nå skal jeg bruke 2025 + og bli den beste utgaven av meg selv, så jeg kan ha en god helse og en frisk og rask kropp, til jeg er langt over 100 år. 

Millioner av mennesker skal ha sin oppvåkning nå og i årene som kommer, og da er det godt at flere av oss kan være der til hjelp og inspirasjon for våre medmennesker ... som er en av mine livsoppgaver, blant annet gjennom denne hjemmesiden og via DiamantLyset på Facebook og Instagram.

Jeg gleder meg til hva fremtidig har å bringe av nye livsoppgaver, og alt det nye som vil åpenbare seg ... samtidig som jeg skal leve livet fullt og helt, her og nå ... å nyte øyeblikket.

Selv om dette er en liten bit fra mitt liv og min åndelige reise, så håper jeg at det kan gi deg en dypere innsikt og forståelse, som kan være til inspirasjon for deg og din åndelige reise, videre!

Fred og Alt Godt!

~ Juni 2025 ~