Møte med Assisi, Frans og Klaras uendelige vakre hellige by, gjør et dypt inntrykk på alle mennesker. Det er naturligvis mange individuelle måter å beskrive den indre erfaringen, som mennesker får i Assisi. Overordnet kan det beskrives som: Assisi og et større område omkring Assisi er et helligsted, hvor døren til Guds rike står så åpent, at guddommelige vibrasjoner av medfølende kjærlighet, fred, glede og oppløftelse, uopphørlig strømmer ned og favner de menneskene, som oppholder seg i Assisi.

Mange har indre opplevelser av, at det er som om det fra Guds rike er senket ned en gylden hellig gral i Assisi og dalen – «Assisi-gralen» – som «flyter over» med mangfoldige guddommelige vibrasjoner. Alle opplever Assisi som det indre hjem, hvor hjertets innerste lengsel møtes.

I dag strømmer omkring 5 millioner mennesker til Assisi hvert år. Den utrolig vakre, men lille byen, som er omkranset av en middelalder bymur, ligger i frodige Umbrien midt i Italia. Mange av disse menneskene kommer som pilgrimmer, de søker den dype åndelige hjelpen til å gå i Frans' og Klaras fotspor, som er en av Assisis gaver. Andre kommer som turister, men reiser fra Assisi som pilgrimmer.

Det er ca. 700 fastboende innenfor bymuren. Totalt i hele Assisi bor det ca. 27 000 mennesker.

Hvorfor strømmer alle disse menneskene fra alle verdenshjørner og fra alle religioner, åndelige tradisjoner og kulturer til Assisi?

Assisi, som har røtter tilbake til århundrer før Kristi fødsel, begynte for alvor å bli kjent fra det 13. århundre. I denne turbulente tiden i middelalderen fødes og virker to av de største skikkelser innenfor den Kristne Kirke. Den Hellige Frans (1182-1226) og Den Hellige Klara (1193-1253). Begge fødes inn i privilegerte familier med rikdom og mulighet for et liv i overflod i denne fattige samtid, men begge oppgir de alt for å følge i Kristi' fotspor som fattige, ydmyke tjenere. Frans begynner sin misjonsvandring til fots rundt i Italia og andre land, og han blir en av historiens mest betydningsfulle indre reformatorer av den kristne kirke. Klara lukker seg mer inne, med sine spirituelle søstre ... i kloster, som det var helt vanlig for Kristi' brud på den tiden.

Frans og Klara blir stiftere av den orden av tiggermunker og nonner, som allerede i deres levetid begynner å spre seg over hele Jorden, og som under betegnelsen «Den Fransiskanske Familie» med de mange regulære og sekulære ordener, fortsatt i dag er den største ordensbevegelse på Jorden. De idealer og forståelser, som Frans og Klara sto for i middelalderen, viser seg å være så universelle, at også i dag kan vi hente inspirasjon og støtte til våre individuelle overgivelsesprosesser ved å forholde oss til Frans' og Klaras liv og virke.

I tiden etter Frans og Klara, men også i dag er Assisi dypt preget av det fransiskanske ordensliv. Overalt ser vi munker og nonner - eller brødre og søstre, som fransiskanerne kaller seg - bevege seg smilende og glade rundt i byen. De celebrerer messer og øvrige andakter i de fleste av Assisis 14 kirker, 10 innenfor og 4 utenfor bymurene, og passer de fransiskanske helligsteder, hvor de mottar pilgrimmene i den fransiskanske ånd med glede, varme og gjestfrihet.

Sarco Convento i Assisi (moderklosteret ved Frans' grav) er blitt et av de mest betydningsfulle klostre på Jorden, hvor brødrene tar mange forskjellige initiativer for å hjelpe Jorden og Menneskeheten inn i Den nye Tidsalder, samtidig med at de stiller det store vakre klosteret, Basilikaen og deres arbeidskraft til rådighet for mange nasjonale og internasjonale møter, kongresser og konserter i Den Nye Tids ånd. Hvert år avholdes det utallige slike begivenheter i Assisi, og de store religiøse fester som julen, påsken, pinsen, festen for Frans, festen for Klara, Assisis tilgivelsesfest, de to store fester for Maria med mer, tiltrekker tusener av pilgrimmer.

Også det «indre» liv i Assisi er fortsatt preget av, at det her er samlet et stort antall munker og nonner med et daglig indre arbeide. De omkring 350 brødre og søstre i Assisi celebrerer deres daglige messer - i de store kirkene, flere ganger om dagen. De mediterer og ber deres faste tidebønner, ikke minst i Basilica di Santa Chiara, hvor Klarissene (de eneste som fortsatt lever i klausul), har gitt deres liv til evig bønn for Jorden og Menneskeheten. Alle pilgrimmer, som besøker Assisi, går inn i dette indre arbeide, samtidig med at mange fortsetter deres vanlige meditasjonspraksis.

Pave Johannes Paul II introduserte i forbindelse med det store fredsmøte i Assisi den 27. oktober 1986 et nytt begrep: «The Spirit of Assisi». Påfølgende har dette begrepet spred seg i store kretser over hele Jorden, og Assisi er blitt et høyt skattet senter for fredsarbeidet via dialog. Det er utvilsomt, at i Assisi lever det guddommelige samarbeide – «The Spirit of Assisi» - som synes å føre til, at Assisi som et levende «verksted» for Kristi virke på Jorden har en viktig rolle ved overgangen til Den Nye Tid.

Møtet med «The Spirit of Assisi» gjør noe med alle, og de fleste søkende mennesker kommer tilbake, igjen og igjen ... for å motta Assisis hjelp til stadig dypere overgivelse. Der er naturligvis mange individuelle måter å beskrive erfaringen av den dypere indre sammenkoblinger med Gud, som mennesker skjenkes i Assisi. Overordnet kan det beskrives som: Assisi og et større område omkring Assisi er et helligsted, hvor døren til Guds rike står så åpent, at guddommelige vibrasjoner av medfølende kjærlighet, fred, glede og oppløftelse, uopphørlig strømmer ned og favner de menneskene, som oppholder seg i Assisi. Det er som om, at alt i Assisi - selv mursteinene, som for øvrig alle kommer fra det hellige fjellet - utsender de vibrasjoner, som er essensen i Frans hilsen til sine medmennesker.

«Fred og alt godt» og «Må Herren gi deg fred»