Danske Kenneth Sørensen refererer ofte til
Alice A. Bailey i boken «Clairvoyance til Intuition», som dette innlegget er hentet fra ... og som jeg har oversatt fra dansk til norsk, etter beste evne.

Alice Ann Bailey (født La Trope-Bateman), født 1880, død 1949, engelsk teosof og forfatter, grunnlegger av Arcana-skolen. Regnes som en av de viktigste fornyerne av teosofien og en betydningsfull forløper for New Age-bevegelsen.

I 1919 skal Bailey på ny ha fått telepatisk kontakt med en mester, denne gang Djwhal Khul, også kalt Tibetaneren, som skal ha bedt henne skrive bøker som han dikterte for henne; disse bøkene skulle være med å forberede menneskeheten til - Vannmannens tidsalder.

Kilde: www.visdomsnettet.dk

Før forskjellen på høyere og lavere psykisme defineres, er det en god idé å beskrive funksjonene til de psykiske evnene, og hvordan det indre menneskets natur er sammensatt.

Fra følelser og tanker til hjernebevissthet
Ifølge åndsvitenskapen er mennesket først og fremst et energivesen. Det faste fysiske legeme med dets nettverk av nervebaner og den sensitive hjernen er kun en skygge av det liv, som utfolder seg i bevissthetens egen indre verden.

I det fysiske legemes elektromagnetiske felt gjemmer det seg et nettverk, som er en energimessig forutsetning og en mal for det fysiske nervesystemet. Det fysiske energilegeme kalles eterlegeme, som er kommunikasjons broen mellom den indre bevissthet og den ytre fysiske hjerne. 

De forskjellige psykiske evner, er forbundet med et av syv primære sentre (chakraene) i eterlegeme. Sentrene utgjør en rekke meget vesentlige kommunikasjonsknutepunkter, som ligger langs ryggraden og står i forbindelse med pinealkjertelen og hypofysen i hjernen. Sentrene mottar og videresender energi mellom den indre psykiske bevissthet og hjernebevisstheten.

Det er ofte vanskelig for mange mennesker å forstå den åndsvitenskapelige opplysningen om at det ikke er hjernen som tenker eller føler, men at den utelukkende avspeiler eller er mottager av de prosesser som foregår i bevissthetens verden. Når det oppstår en tanke eller en følelse i hjernen, er det snakk om en avspeiling av en prosess som er foregått i enten astrallegeme (følelseslegemet) eller mentallegemet (tankelegemet), og som via eterlegeme og sentrene overføres til hjernen.

På bilde fremgår det at menneskets bevissthet kan illustreres som en rekke energilegemer, som ligger inne i hverandre. For det clairvoyante syn viser de seg som konsentriske lyslegemer, som normalt kalles for auraen.

Følelser oppstår i astrallegeme som et resultat av svingninger i det fine og høyt vibrerende stoff, som følelsesnaturen er sammensatt av. Følelsessvingningene registreres av menneskets hjerne via solar plexus sentret – eller via hjertesenteret, hvis det er snakk om uselviske følelser. Derfra strømmer impulsene via eterlegeme over i nervesystemet og det endokrine systemet. Via nerve- og blodbanene når impulsen hjernen, som registrerer og «fotografisk» avspeiler følelsen.

Tankeprosessene i mentallegemets enda finere stoff, vil normalt forplante seg via astrallegeme og nå hjernen gjennom samme prosess. Her er det imidlertid halssentret, som overfører bevissthetsimpulsene til hjernen. Denne korte beskrivelsen av bevissthetens kommandovei, er tilstrekkelig på nåværende tidspunkt.

Selv om de psykiske evnene er knyttet til bestemte sentre, så er det ikke sentrene, som er utrykk for evnene. Psykiske evner som for eksempel clairvoyance (klarsyn) og clairaudience (klarhørsel), stammer fra sansning av hele astrallegemes overflate fra et annet menneskets kvalitative utstråling. Det lyder komplisert, men i virkeligheten gjør alle mennesker det hele tiden, når de bruker de fem fysiske sanser. En registrering av et grønt tre er en sansning av treets kvalitative utstråling. Forskjellen er kun at man på det fysiske plan har fysiske sanseorganer, men det har man ikke når det gjelder psykiske evner.

Når det psykiske eller clairvoyante menneske «stiller inn på» et annet menneskets aura, registrerer det den auriske utstråling fra det pågjeldende menneske, og de fargeinntrykk og symboler som iakttas, omsettes til konkrete budskap. Men selv om den clairvoyante mottar korrekte sansninger, er det ikke sikkert at vedkommende forstår det, som iakttas. Det svarer på en måte til å fortolke et abstrakt maleri. Kjenner man ikke farger, strukturer, kombinasjoner og deres betydning, så kan registreringen være korrekt, men fortolkningen kan være feil.

Men hvorfor har ikke alle mennesker mulighet for å avlese auraer og høre indre stemmer? For det første er det ikke noe man skal ønske seg, for det er ofte mange problemer forbundet med psykiske evner. Men for å besvare spørsmålet kan man stille et annet spørsmål: Hvorfor har mennesket ikke bevisst adgang til hele sin underbevissthet?

Det skyldes en beskyttelsesmekanisme som naturen (sjelen) har innebygd i det indre kommunikasjonssystemet. Sentrene er de dynamiske fokuspunktene, og i eterlegeme sentre er det innbygd en rekke eteriske beskyttelsesvev, som sikrer at man kun har adgang til et begrenset område av den astrale natur eller følelseslivet. Det gjelder både det individuelle og det kollektive astralplan, men også alle andre bevissthetsplaner. Det er en beskyttelse man bør være glad for, for intet menneske kan tåle den fulle påvirkning av alle de inntrykk, som eksisterer på det indre plan.

Hva skjer hvis det beskyttende vev brytes ned for tidlig? Det kan skje ved en ulykke, etter narkotikamisbruk, alkoholmisbruk eller gale pusteøvelser, og konsekvensene er at man kan ende med å bli observert på psykiatrisk avdeling. Her plages psykisk syke mennesker i «hallusinasjoner» og de hører stemmer dag og natt. Dette er mennesker som på grunn av for eksempel emosjonelle sjokk, misbruk eller øvelser har fått et rift i vevets beskyttelse. Det gir kraftige sanseinntrykk fra alle de store områdene som strømmer inn i bevisstheten uten evne til å kontrollere dem.

På det kollektive ubevisste følelsesplan, som åndsvitenskapen kaller astralplanet, eksisterer det energiformer av alt menneskeheten har følt gjennom tiden. Som den har tilført energi, og som den har begjært og trodd på. På det lavere astralplan, som åndsvitenskapen kaller kama-loka, finnes det djevler, demoner, vampyrer, redsels- og krigsscener, som mennesker har opplevd eller som de har forestilt seg. Naturligvis finnes det også de høyeste uttrykksformer for følelseslivet, som for eksempel kjærlighet, hengivenhet og aspirasjon.

De eteriske beskyttelsesvev eksisterer så lenge mennesket har behov for beskyttelse – det vil si, så lenge det ikke kan kontrollere inntrykkene. De nedbrytes helt naturlig, etter hvert som mennesket via karakter foredling får større adgang til det indre plan. Karakter foredlingen sikrer at man ikke får uønsket kontakt med de lave og destruktive former, som eksisterer på de lavere underplan. Bak informasjonen er det en lovmessighet som sørger for at, like tiltrekker like. Det er en utrolig viktig informasjon … som betyr, at den clairvoyante kun har adgang til de områder av bevissthetsplanet, som vedkommende har innebygd i sin egen karakter. En calircvoyant med en egoistisk karakter vil ikke være i stand til å registrere de høyere auriske utstrålinger, fra uselviske mennesker.

Clairvoyante og andre mennesker med psykiske evner er derfor mennesker med et eterisk vev, som er gjennombrutt eller ødelagt – enten uhensiktsmessig som beskrevet i det foregående, eller fordi evnene er utviklet naturlig og kan brukes i sjelens samfunnsengasjement. Spørsmålet er nå – hva er forskjellen mellom høyere og lavere psykiske evner?

Lavere kontra høyere psykiske evner
Psykiske evner kan inndeles etter de bevissthetsplan, de fungerer på. Man kan skjelne mellom lavpsykiske, mellompsykiske og høypsykiske evner. De lavpsykiske evner er forbundet med sansning på astralplanet. De mellompsykiske evner er forbundet med mentalplanet. Og de høypsykiske evner fungerer på de plan, som ligger over mentalplanet. Det går en lik linje mellom de lavere og de høyere evner. De glir over i hverandre og er ikke spesielt skarpt adskilte. Det skjer en gradvis og glidende høynelse av evnene, når det psykiske menneske bevisst foredler sin karakter og flytter sin bevissthets primære fokus, fra følelsene til tankens plan.

Fra følelsesmessig til mental polarisering
Et av de store utviklingsmål for alle mennesker er ifølge åndsvitenskapen å flytte bevisstheten fra følelsenes verden opp i tankens verden. Det betyder i praksis, at menneskets adferd går fra å være styrt av instinktive reaksjonsmønstre til en mere rasjonell og fornuftsmessig tilgang, men uten at følelseslivet ignoreres eller fortrenges.

Mange mennesker – ikke minst i New Age-miljøet – tar avstand fra intellektet, fordi de forbinder det med følelseskulde og mennesker «uten hjerte». Men følelsesmessig kulde og overfokusering på intellektet er ikke et resultat av en sund utvikling. Det er kun et uttrykk for en midlertidig overbetoning av intellektet – en ubalanse. Målet for mennesket er en avbalansert forbindelse mellom hode og hjerte, så det oppstår en bevissthetstype, som både kan føle og tenke bevisst. Det er en utvikling som også vil medføre, at de psykiske evner blir langt mer pålitelige, fordi utviklingen av intellektets skjelneevne kan involveres. For å tydeliggjøre den følelsesbetonte og intellektuelle polarisering skal det her kort beskrives, men det er viktig å huske, at nåtidens vestlige menneske befinner seg et sted midt imellom de to typene.

Man sier at et menneske er følelsesmessig polarisert, når tankelivet og det fysiske handlingsliv er styrt av følelser. Det følelsesbetonte menneske tenker ikke i ordets esoteriske betydning. Det vil si tenkning, som skjer uten at følelsene hverken påvirker eller styrer tanken. Følelsesbetonte mennesker er så absorbert i deres følelsesliv, så mye av det de gjør, ikke er tankemessig bevisst for dem. Det skjer primært på grunn av begjær- eller følelsesimpulser. Det betyr at de har vanskeligheter med å skape en mental distanse til det de føler, og deres evne til å «se på seg selv», å analysere og vurdere deres adferd er begrenset.

De anvender primært tankelivet til å få oppfylt de umiddelbare følelsesmessige behov, ønsker og begjær. De lever ikke ut fra en bevisst formulert livsholdning eller livsplan, på samme måte som det mentale menneske gjør det, men de søker tryggheten i en lang rekke kjente faktorer i omgivelsene. Utviklingen er ofte styrt av en rekke «tilfeldige» begivenheter, som vekker ubehagelige eller behagelige følelser, som ofte styrer helt deres adferd.

Det følelsesbetonte menneskes primære mål i tilværelsen, er trygghet. Man kan derfor sette følgende karakteristika på det følelsesstyrede menneske:

• Materiell trygghet, seksuell utfoldelse og leve i en trygg familie, er ofte livets mål og mening. Men det idealistiske følelsesmenneske kan også søke trygghet i grupper av mennesker i kraft av «saken» og via sterke ledere.
• Adferden er styrt av ønsket om behagelige opplevelser og aversjon mot ubehagelige opplevelser.
• Følelsesmennesket lever etter tradisjonene og omgivelsenes forventninger, for det gir ikke mostand, og derfor skaper det trygghet.
• Følelsesmennesket er avhengig av sosiale kontakter.
• Følelsesmennesket er ikke individualist, men lever seg ut gjennom andre mennesker, som er individualister.
• Følelsesmennesket frykter forandringer.
• Følelsesmennesket er redd for konflikter.

Et menneske kalles mentalt polarisert, når adferden i overveiende grad er styrt av bevisst formulerende holdninger og planer. Å være mentalt polarisert er ikke det samme som å være intellektuell – eller for den saks skyld akademiker – for intellektuelle kan på tross av et velutviklet intellekt saktens være styrt av følelsesmessige drifter – eksempelvis ambisjoner.

Det sier seg selv at det finnes veldig få mennesker, som ikke i en eller annen grad er styrt av drifter og lengsler. Men mennesket på den åndelige utviklingsvei søker nettopp oppnå en situasjon, hvor følelseslivet blir underlagt de abstrakte visjoner, som tanke sinnet lar seg inspirere av i sjelens egen verden.

Det mentalt polariserte menneske er ideelt sett i god kontakt med sitt følelsesliv, som det bruker som «brennstoff» (engasjement), for de idéer og planer som den indre tenker – sjelen – ønsker å realisere. Følelseslivet brukes også som kontaktflate til andre mennesker, for alle de sosiale kompetanser og den følelsesmessige intelligens utspiller seg via følelseslivet.

Det mentale menneske har et langt sunnere følelsesliv enn den følelsesbetonte typen, fordi følelseslivet er underlagt disiplinering og analyse, som foredler følelseslivets funksjoner. Det gjør mennesket i stand til å sette sine egne følelsesmessige behov i bakgrunnen til fordel for det samfunnsmessige engasjement, som ofte driver den mentale type. Den vesentligste evne som den mentalt polariserte person har utviklet, er evnen til bundethet. Det vil til enhver tid være i stand til å sette seg ut over følelsesmessig behag eller ubehag, hvis situasjonen krever det. Man kan derfor sette følgende karakteristika på det mentale menneske:

• Det mentale menneskes primære mål er selvutvikling og samfunnsengasjement.
• Det mentale menneske er god til å analysere, vurdere og inndra sinnets (tankene) opplysende kvaliteter.
• Det mentale menneske er god til å sette seg mål, som det når på en intelligent måte.
• Det mentale menneske streben er grunnleggende rettet mot realiseringen av humanitære, åndelige og idealistiske verdier.
• Det mentale menneske er en kollektivt orientert individualist.
• Det mentale menneske tenker ofte helhetsorientert og ser hva som gagner helheten frem for seg selv.
• Det mentale menneske har stor styrke og målbevissthet, som det bruker på å fremme kollektive interesser.

Det er nå mulig å overføre de omtalte definisjoner på den lavere og høyere psykisme ved å sammenholde den lavere psykisme med det følelsesbetonte menneske og den høyere psykisme med det mentale menneske.

Forskjellen mellom de høyere og lavere psykiske evner er primært et spørsmål om hvilket bevissthetsplan, som er kilden i forhold til menneskets bevissthetsnivå. Men det dreier seg også om mennesket bevist bruker sine evner frivillig eller lar seg bruke av ukontrollerte sansninger, som vedkommende selv, ikke er herre over.

Alice A. Bailey var generelt meget kritisk overfor alle former for lavere psykisme. Hennes omfattende litteratur henvender seg primært til de mere mentale typene. Hun generelt, at mennesker forsøker å utvikle de lavpsykiske evner som for eksempel astral clairvoyance, for det er det mentale menneskes oppgave å utvikle sin intuisjon og sine telepatiske evner. Men enkelte steder gir hun uttrykk for, at noen former for astrale evner kan være nyttige, hvis de brukes uselvisk og fungerer bevisst, uten at personen går i transe.

Forskjellen på lavere og høyere psykiske evner kan presenteres på følgende måte:

• Lavere psykisme (fortid)           Høyere psykisme (fremtid)
• Instinktivt og dyrisk                   Intuitivt og åndelig
• Ubevisst og ukontrollert           Bevisst styret
• Negativt mottagelig                   Positivt formidlende
• Autoritær (påbud)                      Instruktiv (forslag)
  
  

De lavere psykiske evner er instinktive og fungerer som en automatisk del av tilværelsen, uten at man bevisst tar evnene i bruk. Det kan for eksempel være astral clairvoyance og clairaudience, hvor man spontant og ufrivillig ser farger, hører stemmer og lignende fenomener.

Det fungerer uproblematisk når evnene kun er uttrykk for det rene følelsesmessige bevissthetstrinn, som for eksempel når primitive folkeslag kommuniserer med skogens ånder. Det kan dog også være snakk om ufrivillige sansninger, hvor man døgnet rundt har forstyrrende syns- og høresansninger, som mange sinnslidende må leve med under store lidelser.

De lavpsykiske evner deler mennesket med dyrene. Dyrene kan som bekjent fornemme avdøde mennesker og psykiske fenomener, før de oppfattes av menneskets bevissthet. De kan derfor også gjenoppfriskes av alle mennesker, for evnene ligger like under overflaten. Men som regel er det et tilbakeskritt for sjelen å gjenetablere kontakten til evnene, især hvis mennesket er på vei mot en mental utvikling. Det er en kjensgjerning som mange clairvoyanceskoler og kursveiledere, bør tenke over.

De lavere psykiske evner er en tidlig demonstrasjon av de åndelige evner, som sjelen er i besittelse av. De fungerer via solar plexus sentret og det psykiske menneske er ofte karakterisert ved et svakt fundert intellekt, og de forstår ofte ikke hva de ser og hører. Sansningen er særdeles upålitelig, og budskap som stammer fra et menneske med lavpsykiske evner, skal man ikke tillegge noen stor betydning. Til gjengjeld representerer det en viktig meddelelse til det psykiske menneske, for det er som regel snakk om at det har til oppgave å forsegle adgangen til de lavpsykiske evner, i det aktuelle liv.

De lavpsykiske evner formidler utelukkende meget personlige budskap, som er upålitelige og sjeldent inneholder relevant informasjon for nåtidens mennesker. De høyere psykiske evner er intuitive og åndelige. De oppstår som resultat av en bevisst, meditativ trening og uselvisk levemåte. Evnene brukes som et middel til å formidle dype åndelige sannheter og idéer, som alltid har et overordnet samfunnsmessig mål, og de er alltid renset for personlig innhold. De viser seg, når hovedsentret vekkes som ledd i stadiet for sjels kontroll. Herved aktiveres de høyere psykiske evner, og først på det tidspunkt kan de lavere evner tas sikkert i bruk, hvis man overhodet ønsker det, og det er sjeldent tilfellet.

Det finnes naturligvis en rekke mellomstadier, hvor de psykiske evner brukes mer bevisst. Man snakkes om «tenn-og-sluk» psykisme, hvor evnene tas i bruk av bestemte årsaker, og de kan være til nytte, selv om de ofte vil være villedende.

Ubevisst kontra bevisst
Det lavere psykiske mediet mottar sin informasjon automatisk uten å være i stand til å styre hvilke kilder som kommer igjennom eller når. Ofte går mediet i transe, og derfor kan de ikke huske noe fra begivenheten. Det høyere psykiske mediet samarbeider bevisst med sine meddelere eller det idé-reservoar, som kontaktes. Alle informasjoner underkastes etterfølgende en kritisk analyse, og de kan alltid avvises. En gylden regel sier at man aldri må inngå i et forhold, hvor man ikke har sine sanser fullt til rådighet. Regelen diskvalifiserer for eksempel hypnose og transemedier. Tilstedeværelsen av den frie vilje er et av de vesentligste krav til åndelig formidling. Den må aldri tilsidesettes.

Negativ kontra positiv bevissthet
Det er den ubevisste og ukontrollerte sansning, som opptrer vilkårlig som følge av mediets negative mottagelighet, som er den farligste faktor ved den form for psykisk aktivitet. Den negative mottageligheten, som karakteriserer den lavere psykisme, er ukontrollert åpenhet overfor alle former for indre kontakter. Den kan i beste fall gjøre mennesket til en ufrivillig slave av psykisk påvirkning og i verste fall åpne opp for en direkte besettelse fra ondsinnede vesener på det indre plan.

De høyere psykiske medier tillater aldri den form for psykisk åpenhet i alle retninger. De vil alltid først sørge for å etablere sjelskontakt via en koordinering av sjel, tanke sinn og hjerne. Deretter kan sjelen være den formidlende faktor mellom mediet og det, som kontaktes. Det sikrer en pålitelig, bevisst og ufarlig prosess. Det høyere psykiske mediet sentrerer seg bevissthetsmessig i hodet og konsentrerer sin oppmerksomhet i en bevisst valgt retning, som sikrer at kun en bestemt «dør» i bevisstheten holdes åpen. Det gjør mediet positivt utstrålende, aktpågivende og avvisende ovenfor alle indre impulser, som ikke er inkludert i den «oppmerksomhetssirkel», som mediet med sin konsentrasjon skaper omkring seg selv.

Autoritær kontra instruktiv
De lavpsykiske kontakter er ofte kjennetegnet ved en autoritær ånd, hvor organisasjoner og mennesker påbys å handle på bestemte måter. Den form for kontakt forekommer aldri når det er høyere kilder, som kommer igjennom. Her vil all informasjon være forslag og instruksjoner, som eventuelt kan følges, hvis man opplever at det er riktig å gjøre det. Mange esoteriske og åndelige grupper er blitt villedet av medier, som påstår at de har fått beskjeder fra den andre side, med krav om at de skal følges.

Av hensyn til klarheten er det kun de laveste og høyeste former for psykisme, som er blitt omtalt, men det er naturligvis en lang rekke glidende overganger, som omfatter mer presis psykisme evner, som for eksempel de mellompsykiske, som kan være nyttige, men som stadig er usikre. Men først skal det ses på hvilke mennesketyper, som gir uttrykk for de forskjellige evner.

Tre grupper av mennesker som bruker lavpsykiske evner

1. Mennesker med et lavt evolusjonstrinn. Her brukes evnene automatisk på samme måte som mange naturfolk.

2. Mennesker som naturlig har med seg evnene fra tidligere liv, på Atlantis. Evnene er imidlertid sjeldent under kontroll, og ofte blir vedkommende et offer for evnene eller utnyttes i kommersielt øyemed. Og når det skjer, er det penger og personlig makt over mennesker, som er motivet for at bruke evnene.

Det er dessuten en stor gruppe av mennesker, som i nåtiden bruker de psykiske evnene på en mer bevisst måte. Når de ønsker det, kan de for eksempel koble seg på eller «stille inn på» en aura og gi en fortolkning. Clairvoyancen er ofte delvis astral og delvis mental, hvis sansningen er basert på opplevelsen av farger og former, og den er mer presis og ikke så farlig, som den laveste form for astral clairvoyance. 

De lavere former for medfødt clairvoyance og clairaudience, skyldes et permanent gjennombrutt beskyttelsesvev ved solar plexus sentret. Personene er som sagt ubevisste om deres opplevelser, og de kan ikke styre dem. De mere bevisste medier fra kategorien, har et gjennombrutt beskyttelsesvev i forbindelse med de to sentrene i hodet, som tillater informasjon og inspirasjon å strømme inn. Ved de høyere former for astral/mental clairvoyance og clairaudience brukes en kombinasjon av solar plexus, hals-, og pannesenter. Men det kan være veldig individuelt.

3. Mennesker som ubevisst kommer til å åpne opp for evnene på grunn av følelsesmessig sjokk, ved feil meditasjon eller åndedrettsøvelser. Mange må leve konstant med å være våkne, både på det fysiske plan og astralplanet. Til kategorien hører fenomener i forbindelse med sinnslidelser.

Hvordan bør man forholde seg til lavere psykiske evner? Det er ifølge åndsvitenskapen nødvendig på den ene side å advare mot alle de faremomenter som finnes ved lavere psykisme, og å fraråde mennesker å utvikle evnene ved hjelp av øvelser og teknikker. Det gjelder spesielt mennesker som er mentalt orientert, for de burde heller i stedet arbeide på å utvikle de telepatiske og intuitive evner.

På den andre side skal ethvert åndelig søkende menneske være forberedt på, at evner og erfaringer skal kunne håndteres og brukes bevisst, hvis det er sjelens formål, og hvis motivet er å hjelpe sine medmennesker. Men det er viktig å fastslå, at de lavere psykiske evner først trygt kan brukes, når de høyere evner er utviklet.

Alice A. Bailey opplyser at det ikke er tilrådelig å utvikle clairvoyance eller clairaudinece før etter 3. innvielse. Det er stadiet for bevisst sjelskontakt – et meget fremskridende bevissthetsnivå som svarer til Jesus’ forklaring på berget. Utviklingsmålet er å vekke intuisjonen. Deretter kan man med sikkerhet bruke de lavere psykiske evnene. Rådet skal imidlertid ikke forstås som en kategorisk avvisning av astral clairvoyance, for et annet sted forteller Alice Bailey, at evnen skal avløse mediumisme. Man er derfor nødt til å være åpen ovenfor den lavere psykisme, fordi den blir mer og mer utbredt. Det er i stedet behov for mennesker som kan gi seriøs rådgivning på området.

Sansninger på astral- og mentalplanet
Før man er i stand til å vurdere psykisme, skal man på et åndsvitenskapelig grunnlag ha en forestilling om den verden, de clairvoyante opplever – spesielt hvordan astral og mental sansning oppleves. Det er de mest utbredte sansninger blant nåtidens medier, selv om den mentale psykisme fortsatt er meget sjeldent.

Det er nærmest umulig å beskrive forholdene på astralplanet, for her opplever man tilstander som den fysiske hjernen ikke kan håndtere. Det første som skjer, når sjelen har frigjort seg fra den fysiske kroppen, og har trukket seg inn på astralplanet er, at tiden blir «elastisk». Man kan for eksempel reise tilbake i fortiden. Medier som bruker deres metafysiske evner, mens de er inkarnert i en fysisk kropp, vil som regel ikke oppleve tidsfenomenet, fordi de stadig er begrenset av deres fysiske hjerne. Det er nødvendig å forlate kroppen under en astralreise, hvis fenomenet skal iakttas. Ifølge. Alice A. Bailey resulterer det i en rekke feilbedømmelser – eksempelvis opplysninger om det tidsrom, mennesket tilbringer i etterlivet mellom de fysiske inkarnasjonene.

Astralplanets fire dimensjoner
En annen faktor som gjør seg gjeldende, er at astralplanet er 4-dimensjonalt, og den astrale virkelighet er vanskelig å oppfatte med en 3-dimensjonal-hjerne. Det er for øvrig et fenomen, som ikke alle medier bemerker, fordi deres psykiske evne kun er delvis utviklet. Men med fult utviklet clairvoyance ses alle fenomener i et 4-dimensjonalt-perspektiv. Det er vanskelig å forestille seg, for det svarer til at man med et blikk, kan se hele veien rundt om et objekt. Hvordan den fjerde dimensjon påvirker fortolkningen av opplevelsene er vanskelig å si, men hvis man ikke er i stand til at oppleve den, er det mange muligheter for at man tar feil.Det er nærmest umulig å beskrive forholdene på astralplanet, for her opplever man tilstander som den fysiske hjernen ikke kan håndtere. Det første som skjer, når sjelen har frigjort seg fra den fysiske kroppen, og har trukket seg inn på astralplanet er, at tiden blir «elastisk». Man kan for eksempel reise tilbake i fortiden. Medier som bruker deres metafysiske evner, mens de er inkarnert i en fysisk kropp, vil som regel ikke oppleve tidsfenomenet, fordi de stadig er begrenset av deres fysiske hjerne. Det er nødvendig å forlate kroppen under en astralreise, hvis fenomenet skal iakttas. Ifølge. Alice A. Bailey resulterer det i en rekke feilbedømmelser – eksempelvis opplysninger om det tidsrom, mennesket tilbringer i etterlivet mellom de fysiske inkarnasjonene.

Astralplanets fire dimensjoner
En annen faktor som gjør seg gjeldende, er at astralplanet er 4-dimensjonalt, og den astrale virkelighet er vanskelig å oppfatte med en 3-dimensjonal-hjerne. Det er for øvrig et fenomen, som ikke alle medier bemerker, fordi deres psykiske evne kun er delvis utviklet. Men med fult utviklet clairvoyance ses alle fenomener i et 4-dimensjonalt-perspektiv. Det er vanskelig å forestille seg, for det svarer til at man med et blikk, kan se hele veien rundt om et objekt. Hvordan den fjerde dimensjon påvirker fortolkningen av opplevelsene er vanskelig å si, men hvis man ikke er i stand til at oppleve den, er det mange muligheter for at man tar feil.

Vann brukes som et symbol på astralplanet, og ifølge mediene er det gode grunner til det. Fra en stille vannoverflate kan man få en gjenspeiling av omgivelsene rundt – akkurat som når man ser i et speil. Men det er kun en gjenspeiling, som gjengir to dimensjoner av de 3-dimensjonale omgivelsene. Derfor er det i høy grad snakk om en illusjon, når man sammenligner speilbildet med den virkelige verden.

Det er enda vanskeligere å vurdere astrale opplevelser når man samtidig vet, at alt det man ser i et speil er speilvendt og derfor ses omvendt. Det er en illusjon, som også gjelder på astralplanet. Hvis vannoverflaten kruses av vinden, er det helt umulig å uttale seg med sikkerhet, om det man ser. Det er vanlig at clairvoyante har et urolig følelseslegeme, som kun meget fragmentarisk er i stand til klart å gjenspeile de astrale fenomener, som de virkelig er.

En gylden regel sier at når man ser astrale farger, former og fenomener, som motsvares eller er en kopi av det, som finnes på det fysiske plan, så ser man et fenomen som er astralplanets dublett. På de astrale underplanene er det en tro kopi av alt det som eksisterer på det fysiske plan, dessuten er de en forvrengning av tilstanden fra de høyere underplan. Det er et utsagn som skal utvides til å omfatte alle konkrete former. Når man ser noe som ligner på fysiske former, kan det enten være den astrale dublett eller astrale følelses- og tankeformer av alt, det mennesket har forestilt seg igjennom tiden. Det kan rekke fra middelaldermenneskets djevelfantasier til himmelske byer, hvor gatene er brolagt med gull – eller små harpespillende engler, som flyr omkring. Sett i det perspektivet, forstår man hvorfor astralplanet kalles for illusjonsplanet. Alt det mennesket gjennom årtusener har forestilt seg, drømt om, begjært og håpet på, eksisterer på astralplanet. Det er vanskelig å skjelne mellom fantasiformer og virkelige astrale objekter.

Det er mennesker som på grunn av deres høye følelsesmessige aspirasjon kan kontakte viktige innstrømninger fra astralplanet. De vil dog alltid inneholde et element av illusjon. Alice A. Bailey forteller for eksempel at mystikeren som har kontakt med astralplanets høyere frekvenser eller underplan, vil se fenomener av en meget høy kvalitet, som følge av den sjels stimulasjon, som mottas gjennom solar plexus sentret. Kontakten er imidlertid basert på gjenspeiling av reelle forhold, og derfor er det en illusjon.

Mystikeren vil oppnå kontakt med menneskehetens åndelige og religiøse ønsker, som tar en form ut fra mystikerens egne preferanser. En kristen vil oppleve en av de mange tankeformer om Kristus, og fenomenet vil fremkalle ytterligere aspirasjon og skjønnhet i følelseslivet. En hindu vil oppleve Krishna. En buddhist vil oppleve Buddha. En muslim vil oppleve Mohammed. En teosof vil oppleve en av mestrene osv. De vil høre deres åndelige forbilder tale, og de vil være overbeviste om at møtet er virkelig, og at deres forbilder har valgt nettopp dem til noe stort og viktig. Ifølge Alice A. Bailey strømmer det smiger av enhver art fra de illusoriske tankeformer, og det har lurt mange medier.

Til de ovennevnte fenomener skal det tilføyes den store skaren av sjeler, som enten er på vei ut av en inkarnasjon eller på vei inn i en ny inkarnasjon. Man vil også møte mennesker som har forlatt deres fysiske kropp under søvn, som enten reiser rundt på måfå eller utfører oppgaver og hjelpearbeid, eller deltar i undervisningen i noen av astralplanets mange undervisningssteder.

De menneskene man møter på astralplanet, har ikke endret seg noe spesielt, siden de døde på det fysiske plan. De befinner seg stadig i deres astrallegeme, og de påvirkes av astrallegemes begjær og aspirasjoner. Derfor vil man fortsatt møte mennesker som er intelligente, uintelligente, åndelig aspirert eller materielt orientert – både gode og onde. De vil ha de samme interesser, som da de levde på det fysiske plan, og noen vil ikke engang forstå, at de befinner seg i en ny tilstand. De vil oppsøke de kjente stedene, som finnes som astrale gjenparter, for det var de som før døden ga dem glede. Og de vil søke kontakt med de menneskene, som fortsatt befinner seg i deres fysiske kropp. I åndsvitenskapen kalles de «jordbundne ånder».

Et psykisk medium, som er clairvoyant eller clairaudient, vil være i stand til å «se» dem og «snakke» med de avdøde. De kan veilede dem, og de kan selv bli veiledet, som om de fortsatt befant seg på det fysiske plan. Mediet vil også kunne iaktta de astrale lag, som omtales som skygger og skall. De finnes i forskjellige oppløsningstilstander. De astrale lagene svarer til den etterlates fysiske kropp, men her er det snakk om astrallegemer som er etterlatt av de sjeler, som har trukket seg inn på mentalplanet eller er vendt tilbake til sjelens eget bevissthetsplan på kausalplanet.

På astralplanet er det ikke kun visuelle sansninger. Alle lyder som stammer fra skapninger som oppholder seg i den astrale verden, kan oppfattes av clairaudiente medier. Charles W. Leadbeater har i sin bok Astralplanet, gitt en beskrivelse av de mange fenomener, man kan iaktta på planet.

Mentalplanet er et bevissthetsplan på samme måte som astralplanet, men det befinner seg i en langt høyere dimensjon. Mentalplanet overgår på enhver måte den ellers ufattelige skjønnhet, som finnes på astralplanets høyere underplan. Åndsvitenskapen opplyser at livet på mentalplanet foregår i fem dimensjoner, og hva det innebærer, er vanskelig å forholde seg til med en 3-dimensjonal-hjerne. De fire dimensjoner på astralplanet medfører, at et objekt oppleves fra alle fire sider på én gang. De fem dimensjoner på mentalplanet medfører, at objektet ikke alene omsluttes av bevisstheten, men dessuten oppleves innefra – i sin helhet.

På mentalplanet vil man naturligvis møte sjeler, som fungerer i deres mentallegeme, og som enten er på vei ut av en inkarnasjon, hvor målet er sjelen på kausalplanet, eller som er på vei ned i en inkarnasjon, og målet er astralplanet og deretter det fysiske plan. På mentalplanet finnes det visdomsskoler som underviser fremskredne sjeler, når de er ute av en inkarnasjon, eller når de er ute av kroppen under søvn. Men det er veldig viktig å ikke oppfatte verken mentalplanet eller skolene som et sted eller en lokalitet … men derimot som et bevissthetsfelt, man stiller seg inn på.

Sansninger av både visuell og auditiv karakter forekommer på mentalplanet. Den auditive sansning fungerer gjennom det man kaller høyere clairaudience, som er evnen til å høre mentalplanets lyder. Det kan for eksempel være veiledernes stemmer.

Både H.P. Blavatsky og Alice A. Bailey gir sparsom informasjon om mentalplanets forskjellige fenomener. Derfor er kjennskapet til tilstanden begrenset. C.W. Leadbeater har skrevet boken Mentalplanet, og Annie Besant og C.W. Leadbeater har sammen utgitt boken Tankeformer, hvor det gis mange detaljerte og interessante opplysninger.

På alle plan over mentalplanet er det ingen konkrete former, og derfor kalles planene formløse (arupa). Man vet dog, at hvis det lykkes for en mediterende å trenge helt inn i de formløse verdener – og det veldig sjeldent – så vil det være en energiopplevelse, som umulig kan beskrives med ord. For man kan ikke definere det udefinerbare, for hvis energiopplevelsen fortolkes av sinnet (tankene), skal den omsettes til en symbolsk og dermed en konkret form, som ikke kjennetegner den formløse tilstand.

I store deler av den såkalte kanaliserte litteratur … påstås det, at man har avlest Akasha-opptegnelsene. Mange clairvoyante henvises til Akasha-opptegnelsene, og de påstår at de har sett menneskers tidligere liv. Derfor er det grunn til at studere opptegnelsene og redegjøre for de utfordringer, som er forbundet med lesningen.

En av mulighetene som åpner seg for et menneske som utvikler den høyere mentale clairvoyance, er evnen til at lese Akasha-opptegnelsene. Opptegnelsene er den planetariske «hukommelsesbank», hvor alt av det som har foregått i de tre verdener (mentalplanet, astralplanet og det fysiske plan) opptegnes av Karmas Herrer. De fungerer i det bevissthetsområde, hvor opptegnelsene befinner seg. Man kan si at de skriver «livets bok». Det er imidlertid viktig å skjelne mellom den pålitelige lesning, som foregår på mentalplanet, og den illusoriske gjenspeiling på astralplanet. For langt de fleste av nåtidens clairvoyante kommer kun i berøring med gjenspeilingen via astral clairvoyance. For at kunne lese Akasha-opptegnelsene kreves det en klar mental polarisering, som først er mulig på et høyt utviklingsnivå.

I boken The Light of the Soul er det en fortolkning av Patanjalis Yoga Sutras, hvor Alice A. Bailey i detaljer forklarer Akasha-opptegnelsene og hvilke problemer, som er forbundet med lesningen av dem. Selve sutraen heter:

«Viten om tidligere inkarnasjoner blir tilgengelig, når evnen til å se de indre bildene … er oppnådd».

«Akasha-kronikken er som en gigantisk fotografisk film, som registrerer alle begjær, følelser og erfaringer på Jorden. De mennesker som har kontakt med den, kan se følgende:

1. Alle menneskers livserfaringer siden tidenes begynnelse.

2. Det samlede dyrerikes reaksjoner på erfaring.

3. Opphopningen av alle menneskers tankeformer av karmisk natur (skapt av begjæret) gjennom tidene. Her ligger opptegnelsenes store bedrag. Kun en velutdannet esoteriker er i stand til å skjelne mellom egentlig erfaring og de astrale bilder, som er skapt av fantasi og intenst begjær.

4. Den planetariske «Terskelvokteren» med alt det som den står for, og alle opphopninger av former, som finnes i dens omgivelser.

Den trenede clairvoyante har lært å skille på det som tilhører den clairvoyantes egen aura, fra det som vedrører planetens aura (det vil si Akasha-kronikken). Den clairvoyante er i stand til å skjelne imellom opptegnelser som er:

a. Planetariske.

b. Hierarkiske eller vedrører det arbeide de tolv skapende hierarkier utfører for å virkeliggjøre Logos’ plan.

c. Fantasiformer, resultatet av begjær- og tankeaktivitet hos myriader av mennesker, ansporet av begjær etter forskjellige opplevelser.

d. De historiske opptegnelser, som vedrører rodracer, nasjoner, grupper eller familier i deres to store inndelinger på henholdsvis det fysiske plan og astralplanet.

e. De astrologiske opptegnelser eller former på astralplanet under innflytelse av de planetariske krefter. Formene kan inndeles i to overordnede grupper:

1. De former eller bilder i Akasha-kronikken, som er skapt av innstrømningen av solare krefter via planetene.

2. De former eller bilder, som er skapt av innstrømningen av kosmisk kraft fra et av de zodiakale tegn – det vil si fra deres tilsvarende stjernebilder.

Punktene nevnes for å vise at de fleste påstander vedrørende tidligere inkarnasjoner, umulig kan være korrekte. De er resultatet av en livlig fantasi og en forestilling om at de glimt av astralt syn, som avslører glimtvis bilder fra Akasha-opptegnelsene, viser det som vedrører den … som ser.

De indre bildene den mediterende blir bevisst om, er:

1. Bildene i egen aura under meditasjonen.

2. Bildene i de nære omgivelser.

3. Bildene fra den nåværende familie, gruppe eller race.

4. Bildene fra den nåværende livssyklus.

5. Bildene fra sjelegruppen.

Ved bruk av utelukkelsesprinsippet arbeider den mediterende seg på den måte, gradvis igjennom lag etter lag av indre bilder, inntil den mediterende når frem til lag av tankeinntrykk, som vedrører den aktuelle syklus. Det er derfor ikke kun en oppfattelse av noen bestemte aspekter av opptegnelsene, men en omhyggelig avgrenset vitenskapelig prosess, som kun den trenede esoteriker kjenner».

Et annet sted i sitt forfatterskap forteller Alice A. Bailey at for å kunne lese Akasha-opptegnelsene korrekt i det astrale lys, må man leve på strengt vegetarisk kosthold i minst 10 år før man kan gå i gang med lesningene. Tilsidesettelse av regelen har ført mange medier på avveie og har gitt anledning til mange vanvittige og ukorrekte forestillinger om tidligere liv. Først når man tilføyer et fornuftig, opplyst og målrettet sinn (tanke) til de rensede fysiske og astrale legemer, kan man lese de astrale «skriftruller». Nåtidens medier lever ytterst sjeldent opp til kravene. 


Kilde: Visdomsnettet

(Jeg har oversatt til norsk, etter beste evne)

Husk at mye av det som står skrevet er Alice A. Bailey sine meninger/tolkninger, er fra da hun levde for 100 år siden. Men i forhold til det siste avsnittet, så er det er ingen tvil om at å være ren i kropp og sinn, har en stor positiv virkning. Også i forhold til den tiden vi lever i, at vi nå skal gå fra en sjelsbevissthet til en mer åndsbevissthet. Frekvensene høynes jevnlig. Vi er stadig i bevegelse og i endring … på denne spennende evolusjonsveien, i en ny tids energi - i en ny tidsalder.

Jeg personlig er så glad for at jeg har lest en del fra åndsvitenskapen, da det gir en oss en dypere forståelse av den lærdommen vi skal igjennom på vår åndelige utviklingsvei.

Det er godt å kunne lære forskjellen mellom høyere og lavere psykisme. Verdifull lesning for oss alle, men det må leses flere ganger ... for å forstå dybden av det vi leser.

~ Vigdis ~