21. jul, 2021

Den Hellige Gral: Det Åpne Hjertet

Det som har lukket menneskehetens hjerte, mer enn noe annet, er separasjon.

Seperasjon mellom nasjoner, mennesker, familiemedlemmer … til og med seperasjon fra oss selv, i oss selv.

Fordømmelse i det indre og det ytre.

Fordømmelse skaper seperasjon.
Etiketter skaper seperasjon.
Ego skaper seperasjon.
Frykt skaper seperasjon.

Hvis vi tror at våre brødre eller søstre som står foran oss, er atskilt fra oss selv, så skaper vi splittelse.

Hvis vi dømmer eller setter merkelapper: god eller dårlig, mørk eller lys, akseptabelt eller uakseptabelt, vakkert eller stygt osv. så separerer vi oss. Vi peker med fingrene og lager et «DE».

I det øyeblikket vi begynner å forstå at den Guddommelige Kilden er til stede i hver eneste bror eller søster vi møter, i alle former og arter, i hvert blad og stein, i luft, i vann, i ild, i jord, i eteren … så vi vil forstå, at når vi dømmer dem som er adskilt fra oss selv på noen som helst måte, så dømmer vi oss selv.

Vi er GUDDOMMELIGE, like mye som de er GUDDOMMELIGE.

De ble skapt av den samme Guddommelige Kilden, som vi ble. Etikettene og fordømmelsene, er det som skaper seperasjon og forårsaker mest smerte i livet.

Ta for eksempel, sjalusi: Du vil bare være misunnelig på noen, hvis du tror at han eller hun har noe som du ikke har. Det er egoet som skiller seg ut. Det du ser hos din bror og din søster, ER TIL STEDE I DEG, i samme omfang! Du ser det kanskje ikke ennå, men det er der. Det kan bare være i en annen form!

Det samme gjelder hat, og for all de følelsene vi har eller blir utsatt for, i en eller annen form.

Hvert frø du sår, kommer tilbake til deg.

For livet er en spiral, en sirkel.

Du høster, det du sår.

Faktisk, så bringer du det du sår inn i energifeltet ditt, slik at du kan oppleve hvordan det er å være det du har sådd!

I det øyeblikket vi begynner med skam eller skyld, kjøper oss skyldfølelse eller prøve å få noen til å føle seg skyldige, så skiller vi oss ut. Hvis vi gjør dette mot oss selv og i oss selv, ved å stadig straffe oss selv, fordi vi ikke er perfekte, så sår vi frøet til separasjon.

I det øyeblikket vi begynner å forstå at hver eneste sjel vi møter, at alle vi møter er Guddommelige, og at vi lever fra kraften til et åpent hjerte, gjennomsyret av Ubetinget Kjærlighet, så vil vi se med andres øyne, og ikke ta alt personlig. Vi vil begynne å leve, handle og reagere fra et mye høyere sted: stedet for Kjærlighetsfull Nåde, som bare ser kjærlighet og føler kjærlighet.

Hjertet åpnes hver eneste gang, når vi endelig tilgir oss selv og andre. At vi takler at minnebanken vår blir fullstendig åpen nå, slik at vi kan frigjøre fortiden en gang for alle. Dette inkluderer all emosjonell bagasje, alt det som førte til separasjon og som fikk oss til å tro på dualitet, polaritet og det å være atskilt fra andre.

Kjærligheten FORENER, den skiller aldri.

- Judith Kusel