28. mar, 2021

Fullmåner i 2021

Vi har lagt bak oss to fullmåner i 2021, den 28. januar og 27. februar.

I dag, søndag 28. mars så vender hele Månens belyste side mot Jorden, slik at vi i Norge kan se en fullmåne.

(Les alt om dagens fullmåne, i forrige innlegg)

Hva er fullmåne?
Månen har fire såkalte månefaser, alt etter hvor den er plassert i forhold til Solen og Jorden. Fullmåne er en av månefasene. Ved fullmåne ligger Jorden mellom Månen og Solen, og vender derfor hele sin belyste side mot oss. Med unntak av måneformørkelser vil Månen alltid være belyst av Solen, i større eller mindre grad. Når vi har fullmåne er lyset tydeligst, mens det ved månefasen nymåne er svakest.

Når er det fullmåne?
Fullmåne er ikke et sjeldent fenomen, og derfor kan vi ofte se en fullmåne fra Jorden.

Det tar 29,53059 dager for Månen å gå gjennom sine fire faser. Det innebærer at vi har en fullmåne minst én gang hver måned.

Når vi har to fullmåner på én måned, som det for eksempel var tilfellet i oktober 2020, kalles det Blue Moon eller «blå måne». Fenomenet oppstår om lag hvert 2,5 år.

Den bestemte doble fullmånen er imidlertid, tross navnet, ikke blå. Månen kan imidlertid godt få en blålig nyanse, for eksempel etter vulkanutbrudd eller skogbranner, hvor aske virvles opp i atmosfæren og sprer solens røde lys.

Se fullmånen helt tett på
Det er 384 000 kilometer til Månen, men en kraftige kikkert kan du komme helt tett på Månens meteorkrater og fjellkjeder.

Når vi nærmer oss sommersolverv, kan vi oppleve at fullmånen lyser oransjerødt.

Fenomenet kalles jordbærmåne og den oransje fargen oppstår fordi månelyset i denne perioden passerer gjennom et forholdsvis tykt lag atmosfære før det når fram til oss på Jorden. Det blå lyset spres underveis i alle retninger, og derfor er det lyset som når fram til øyet, først og fremst det rødlige.

Det rødlige fenomenet kan også ses omkring høstjevndøgn. Da kalles den egne fullmånen imidlertid høstmåne, i stedet for jordbærmåne.

*

Fullmånekalender 2021
Se når vi i Norge har fullmåne, i fullmånekalenderen nedenfor.

28. mars * kl. 20:48

27. april * kl. 05:31 (Supermåne)

26. mai * kl. 13:13 (Supermåne)

24. juni * kl. 20:39

24. juli * kl. 04:36

22. august * kl. 14:01

21. september * kl. 01:54

20. oktober * kl. 16:56

19. november * kl. 09:57 (Penumbra måneformørkelse og mikromåne)

19. desember * kl. 05:35 (Mikromåne)

Supermåner og mikromåner
Den neste supermånen kan i Norge ses 27. april 2021. Supermånen kan også ses måneden etter 26. mai 2021.

En supermåne oppstår når vi har fullmåne og Månen også er tettest på Jorden. Ved supermåne virker fullmånen større enn normalt.

Det motsatte av en supermåne er en mikromåne, der vi har fullmåne og Månen også er lengst vekk fra Jorden. Du kan se en mikromåne 19. november 2021 og 19. desember 2021. 19. november 2021 kan du også oppleve en såkalt penumbra-måneformørkelse, der Månen vil virke mørkere enn normalt.

Sett fra Jorden er størrelsesforskjellen på en supermåne og en mikromåne om lag 14 prosent, mens forskjellen i lysstyrke er helt oppe i 30 prosent.

*

Kan fullmåne påvirke søvnen din?
Fullmånen og Månens faser har lenge blitt beskyldt for å påvirke søvnen vår. Forskningen på området har imidlertid avvist påstanden.

I 2015 viste en sveitsisk studie med 2000 forsøkspersoner for eksempel ingen tegn til at fullmåne ga mindre eller dårligere søvn i forhold til andre månefaser.

Nå peker et eksperiment fra University of Washington i USA, imidlertid i motsatt retning.

98 mennesker i tre grupper av et urfolk i den argentinske provinsen Formosa deltok i forsøket. De ble utstyrt med målere rundt håndleddet som registrerte søvn og våkentid.

Gruppene av forsøkspersoner ble valgt fordi de hadde ulik adgang til elektrisk lys. Den ene gruppen hadde ingen adgang, den andre hadde begrenset adgang, og den tredje hadde full adgang.

Resultatet viste at gruppen uten adgang til elektrisk lys var mest påvirket av månens faser. Det gir god mening, ettersom månelyset er sterkest opp til fullmåne, så det er naturlig å legge seg til å sove senere her.

For denne gruppen var søvnen helt opptil 58 minutter kortere i nettene opp til fullmåne. For de to andre gruppene var Månens innflytelse mindre, men fortsatt markant.

Forskerne gjentok forsøket med 464 studenter i storbyen Seattle, der Månens lys blir overdøvet av kunstig lys, men også her fant de markante svingningene i nattesøvnen etter det samme mønsteret.

Forskerne mener derfor at månefasenes innvirke på vår søvnrytmen ligger biologisk dypt i oss, og at den har gjort det siden forfedrene våre trengte å være våkne og utnytte månelyset når det var der.

(Månen på bilde, er en supermåne)

Kilde: Illustrert Vitenskap