30. jan, 2021

Hva betyr det å være Lyset?

Hva tenker du på når jeg sier «Vær lyset?» Synes du det høres ut som en fin idé som folk snakker om, men ikke egentlig gjør? Jeg mener, hvordan kan en person faktisk være lyset, ikke sant?

Hva med de gangene vi føler at vi lever mer i mørket enn i lyset? Og hva sier det om oss når vi beundrer eller forakter visse egenskaper hos andre mennesker?

Så hva betyr det å la vårt lys skinne, eller å «være lyset?»

Du vet kanskje ikke en gang hva jeg snakker om, eller kanskje du er redd for å skinne for sterkt fordi du er bekymret for hva folk vil tenke på deg. Eller du kan føle at det å gå helt inn i lyset ditt, vil slukke lyset til de rundt deg.

På en annen måte kan noen mennesker føle at å la mennesker rundt seg skinne på en eller annen måte, demper sitt eget lys. Men etter min erfaring er det stikk motsatt.

Som Marianne Williamson skrev i sin bok, A Return To Love: «Når vi lar vårt eget lys skinne, gir vi ubevisst andre mennesker tillatelse til å gjøre det samme. Når vi blir frigjort fra vår egen frykt, frigjør vår tilstedeværelse automatisk andre.»

For meg betyr ikke «å være lyset», å være en helt positiv person som er lykkelig hele tiden og aldri gjør feil.

Det betyr å gjøre ting som får meg til å føle meg fri og fredelig, overgi kontroll, stole på intuisjonen min, vise medfølelse og vennlighet mot meg selv og andre, og tro på den enkle sannheten om at jeg er nok.

Det handler om å bringe lys til stedene som er mørke. Det handler om å se etter muligheter for å løfte noen andre opp. Det handler om å gjøre en bevisst innsats for å gjøre de tingene jeg vet, som å få mitt eget lys til å skinne lysere, slik at jeg også kan hjelpe andre mennesker med å gjenkjenne lyset i dem.

Ideen Marianne skriver om - at det å la vårt eget lys skinne, hjelper andre å skinne også - får meg til å tenke på noe jeg først lærte av Gabby Bernstein, som jeg nå vet er en universell sannhet. Jeg parafraserer her, men essensen var at det du beundrer hos andre, er en anerkjennelse av det samme i deg, eller at lyset du ser hos andre er en refleksjon av ditt eget lys.

For eksempel beundrer jeg virkelig folk som reiser seg på scenen og holder inspirerende foredrag. Jeg resonerer med det de sier, men jeg beundrer også motet og sårbarheten de viser ved å vise seg frem på den måten.

Så, hva er det jeg ser i dem, en refleksjon av mitt eget lys?

Jeg tror det reflekterer i meg, at jeg identifiserer meg med å ville bruke stemmen min på en måte som hjelper andre. Jeg tror det betyr at jeg har lyst til å uttrykke meg på en måte som får meg til å føle at jeg er sannferdig og autentisk.

Jeg tror deres uttrykk for det lyset, berører meg så dypt fordi jeg føler meg tilpasset det. Og måten jeg uttrykker det på, kan være helt annerledes. Jeg kan kanskje snakke med en venn som går gjennom en tøff tid og bringe den sårbarheten og ektheten inn i samtalen, slik at de vet at de ikke er alene.

Du kan bare være til stede i livet ditt, dag ut og dag inn, med mer sannhet og medfølelse og snakke mer for deg selv enn du pleier å gjøre.

Det handler ikke om å gjøre det på nøyaktig samme måte, det handler om å gjøre det på en måte som føles ekte og sann for deg. Det handler om å være en «fontene av lys», en som utstråler lys.

Å se på ting fra dette perspektivet endret virkelig måten jeg tenker på mennesker, jeg beundrer. Å ikke sette dem på en pidestall, men å kjenne meg igjen i dem, ettersom vi alle kan kjenne igjen deler av oss selv i alle vi møter, hvis vi er oppmerksomme.

Denne refleksjonen av lys spiller også inn når du ser noe i en annen person du ikke liker, og skyggen din reflekteres tilbake mot deg i stedet.

Vanligvis, vil vi ikke kjenne på noe av det mørke de trigger, så vi slår heller tilbake eller dømmer dem i stedet.

Dette kan være vanskelig å akseptere, og jeg er sikker på at vi alle foretrekker å tro at det som irriterer oss ved andre mennesker, ikke har noe med oss ​​å gjøre. Men som min venninne og lærer av «A Course in Miracles» Anne Marie Imperiale sa på en av klassene hennes nylig: «Andre kan ikke utløse noe i deg, som ikke allerede er utløst.» Boom!

I utgangspunktet, uansett hva den andre personen gjør som tirrer deg eller trykker på knappene dine, vil det ikke plage deg så mye hvis det ikke var en del av deg som kjente den samme oppførselen i deg selv.

I den slags situasjoner har vi to valg. Vi kan være fordømmende og angripe, eller vi kan erkjenne at den andre personen er oss, være medfølende og spør hvordan vi kan hjelpe.

Jeg tror at å utvide godhet til andre som sliter med det vi sliter med, er å plante et nytt frø i hjernen vår og at vi ikke er alene om det heller. Å velge å bringe lyset i den situasjonen kan hjelpe oss begge til å skinne litt lysere.

En ting jeg vet helt sikkert er at vi alle har muligheten til å slippe mer lys inn i livene våre, og jeg håper noen av tingene jeg har delt her, har hjulpet deg med å utnytte hvordan du kan se lyset i deg selv slik at du kan være og dele den.

- Susie Draper