14. okt, 2020

Hvem Er Jeg, uten frykt?

«Vår dypeste frykt er ikke at vi er utilstrekkelige. Vår dypeste frykt er at vi er enormt kraftige. Det er vårt lys, og ikke mørket, som skremmer oss mest. Vi spør oss selv: hvem er jeg til å være strålende, vakker, talentfull og fabelaktig? Egentlig, hvem er du ikke til å være?» – Nelson Mandela

Vi har mange sider ved oss selv, og den ene siden av meg er nok ganske så introvert, mens den andre side av meg er utadvendt. Det bare forteller meg at vi alle er noen spennende og vakre skapninger.

Vi har vel alle levd et liv i frykt, for en kortere eller lengre periode? Hvordan frykten kan hindre oss i å leve livet fullt ut og ta i bruk vårt fulle potensiale. Leve et liv i ubetinget kjærlighet til oss selv, og til alt og alle!

Gjennom store deler av livet, så har det vært «tryggest» for meg å være usynlig. Det er helt klart frykten min som har fått meg til å ønske og være usynlig. Siden «blotter» hendelsen når jeg var barn, så har jeg bevisst og ubevisst gjort alt i voksen alder for å være usynlig, først og fremst overfor menn.

I vår barndom pleide de fleste av oss å leve nesten uten frykt, skam eller bekymringer. Vi stolte på oss selv og våre evner. Det var derfor vi skinte. Men da vi vokste opp og nådde voksen alder, begynte vår selvsikkerhet å avta. Til det punktet der vi begynner å ønske å være usynlige.

Å ønske å være usynlige kommer ofte fra alle de sosiale og kulturelle overbevisningene vi får i våre liv. Disse overbevisningene blir så forsterket ettersom vi eldes. Men, avhengig av hva de er, kan noen overbevisninger begrense oss.

Frykten for å være alene er en frykt som rammer mange av oss. Dette er en overbevisning som får oss til å overholde hva andre synes, bare slik at de vil akseptere oss. For eksempel, hvis vi er spøkefugler eller spilloppmakere, men våre venner er flaue over oss, så prøver vi å forandre og undertrykke den delen av oss, slik at vi ikke føler oss alene.

Kort sagt, vi velger å være usynlige slik at andre vil akseptere oss. Vi bør imidlertid spørre oss selv: vil vi virkelig være med folk som ikke godtar oss som vi egentlig er? Og likevel å være alene er som å forlate vår komfortsone. Derfor er vi så redd for ikke å finne flere venner, en partner eller en person som virkelig aksepterer oss.

Jeg har sakte, men sikkert også gjort meg usynlig på grunn av overvekten min, som jeg har levd med i tjue år. Foruten eventuelle traumer man opplever, så handler dette om det å akseptere seg selv for den man er, akkurat som man er. Jeg er ikke helt i mål, men jeg nærmer meg ...

Mange med meg har sikkert fått høre; «Det er jo bare å slanke deg». Opp igjennom disse årene har fått flere sårende kommentarer, og har tenkt at de vet ikke hva de snakker om. Det kan ligge så mange forskjellige årsaker bak hvorfor man er som man er, og sliter med det man sliter med. I hvert fall for mange av oss som går på den åndelige utviklingsvei, med alle de erfaringer vi skal ha på godt og vondt ... så er det en mening med alt som skjer.

Jeg har helt klart også kjent på skam!

Skam er en veldig begrensende følelse å leve med. For vi som opplever skam faller ofte i fellen av å hindre oss selv i å gjøre det vi ønsker, og lever istedenfor livet vårt etter hva andre mennesker forventer av oss. «Hva vil andre tenke om meg hvis jeg forklarer hva jeg virkelig føler?»

Skam vil at vi skal bli usynlige. Skam lammer oss. Skam er fienden til synlighet. Det er en vanskelig følelse som gjør at vi gjemmer hvem vi egentlig er, ut av frykt for at andre ikke vil like eller akseptere oss. Skam representerer en stor frykt for å være oss selv, for å vise hvem man virkelig er. Hver enkelt frykter kritikk og vil ikke at folk skal tro at de er verdiløse. Å oppleve skam innebærer derfor mangel på selvrespekt og toleranse, noe som til slutt fører til lav selvtillit.

Å skamme seg er å ikke føle seg komfortabel i sin egen hud. Det betyr å følge en vei av selv-hat. Dette tillater ikke den enkelte å ta kontroll over sin egen skjebne og innse hvor verdifulle man egentlig er.

De som opplever denne begrensende følelsen, legger sin egenverdi i andres hender. Årsaken til dette er at de bare kan se hvem de er gjennom andres øyne. De lever sine liv gjennom andres meninger. Angst går hånd i hånd med skam, fordi man alltid er bekymret for ikke å passe inn.

Så mine venner, det er på tide å kaste skammen og frykten til side, å bli synlig.

Selv om denne følelsen ses på som veldig kompleks, er det mulig å få den til å forsvinne. Hvordan kan vi beseire skam? Eller, hva kan vi gjøre for å bli synlig og verdsette oss selv?

Det første trinnet er å gjenkjenne og akseptere at du føler skam, at denne begrensende følelsen er en del av ditt følelsesmessige univers. Videre bør du reflektere over konsekvensene, hvor mye det påvirker livet ditt, måten det begrenser deg på, og de tingene det hindrer deg i å gjøre.

Hvis du gjør det oppriktig, vil du innse at du har blitt usynlig i dine egne øyne og at du verdsetter deg selv i henhold til en skala som er etablert av andre. Du må slutte å gjøre dette, og i stedet fokusere på å gå videre i den retningen du ønsker, uansett hva andre tenker om det.

Det neste trinnet er å bli kjent med deg selv. Du må skape kontakt med den dypeste delen av ditt vesen og forstå hvorfor du er slik du er. Ikke vær redd for å gjøre deg synlig.

Dette er ikke en lett ting å gjøre, spesielt hvis du har skjult ditt sanne selv i lang tid. Den gode nyheten er at det aldri er for sent å gi deg en sjanse til å bli din egen beste venn.

Å finne ut hvilken situasjon som gjorde deg slik er også nyttig. Utgangspunktet kan føre til at du forstår dybden av såret ditt, som ikke er annet enn å tro at du har sviktet dem rundt deg.

Så hva kan du gjøre? En veldig nyttig øvelse er å se på deg selv i et speil uten å tenke på hva andre tror om deg. Hva ser du? Hvem er du? Hva er dine egenskaper? Hva trenger du?

Tanken er å frigjøre deg fra forventninger, fra de mentale fellene som holder deg fra å være ditt ekte selv. Du er ikke bedre eller verre enn noen andre. Å sammenligne deg med andre vil aldri få deg til å føle deg gyldig.

I noen tilfeller kan vi være sinte på de personene som fikk oss til å føle oss dårlig i utgangspunktet. Du bør prøve å slippe ut alt sinne ved å skrive om dine følelser og tanker om situasjonen(e). Denne øvelsen vil tillate deg å gjenoppleve det pinlige øyeblikkene og huske nøyaktig hva du følte, slik at du kan slippe alle de negative følelsene. Når alle brevene er skrevet, så kan du for eksempel tenne et lys (i peisen) eller gå ut i naturen og lage en seremoni og brenne alle brevene på bålet ... for så å gi i slipp på alt som hører fortiden til.

Som du kan se, betyr det å oppleve skam mye mer enn å ha en dårlig periode. Denne begrensende følelsen induserer oss til å være slaver til andres forventninger, å forakte oss selv og til slutt bli usynlige. Derfor er det viktig å lære å skape en kontakt med oss selv.

Til slutt noe kloke ord til både deg og meg … Du Er God Nok Som Du Er!

Klem Vigdis


Inspirasjon og utdrag fra nettsiden – Utforsk Sinnet