17. sep, 2020

Har du fått et kall?

Hei Du Vakre Lysvesen!

Dagens innlegg er «ord til ettertanke».

Seint tirsdag kveld og natt, så ser jeg på alle 6 episodene av «Mysteriet Marianne» på TV2 Sumo, laget av Novemberfilm. Onsdag ser jeg på de 3 episodene i podkasten deres, som tar opp Marianne-saken, i etterkant av dokumentaren. Skjønne, vakre Marianne på 6 år, som forsvant sporløst 28. august 1981.

Jeg kjente selvfølgelig umiddelbart på et sterkt ønske om å kunne hjelpe, noe som er en helt naturlig reaksjon. Og jeg kjenner sikkert bare på en liten brøkdel av den smerten og fortvilelsen som de etterlatte har måtte leve med i nesten 40 år.

Grunnen til at jeg skriver dette innlegget, er fordi at Jørn Lier Horst forteller i podkasten at det var enormt mange «klarsynte» som tok kontakt når Marianne forsvant, som mente de kunne ha svar på hva som hadde skjedd. Han forteller også at det var ingen av tipsene fra de «klarsynte», som var like. Bare det i seg selv, er jo noe å tenke på! Men det som var litt skremmende og veldig trist å høre, var at mange av de «klarsynte» tok direkte kontakt med de pårørende, enten på telefon eller pr. brev. Tenkt hvilken påkjenning det må ha vært for de pårørende, samtidig som de ønsker all den hjelpen de kan få. Slike henvendelser bør gå direkte til politiet. Det etiske er så viktig, og det gjelder ikke bare i denne saken, men i alle forsvinning- og bortføringssaker eller eventuelle drapssaker.

De fleste av oss kjenner på et sterkt ønske om å hjelpe, men når er det egentlig din eller min oppgave å gjøre det? Det er helt naturlig at vi føler for å hjelpe, men jeg har alltid visst at i slike saker, så er svaret mitt nei. Det er fordi jeg ikke har blitt kallet til å gjøre det. Det er ikke en av mine livsoppgaver.

Jeg tror at mange er styrt av personligheten/egoet, i stedet for å lytte til sitt høyere selv, selv om jeg forstår at de fleste som tar kontakt under slike saker, har gode og velmente intensjoner.

Jeg satte meg ned og tunet meg inn, for å få en dypere forståelse rundt dette. Det som kom til meg, var at det kun er noen få personer som vandrer her på Jorden akkurat nå, som har fått dette kallet - å hjelpe til under slike saker.

Ganske fascinerende, så kommer jeg «tilfeldig» inn på en nettside like etterpå, hvor det sto følgende: I Matteus 22:14 sier Jesus at «mange er kalt, men få er utvalgt».

Så da får jeg egentlig to klare svar, på samme spørsmål. Det er faktisk ikke mange som er her på Jorden akkurat nå, som har fått dette kallet eller sagt ja til denne livsoppgaven.

Å forstå når man får et kall eller hva som er ens livsmisjon, handler mye om å ha tillit, være trygg, å leve og handle ut ifra hjertet.

Å tjene Lyset er en uselvisk handling, hvor man ikke trenger eller har behov for annerkjennelse. Om vi kaller oss Lysarbeidere, Lysformidlere, Gralstjenere, Verdenstjenere eller annet. Å tjene, handler om å legge personligheten til side og la Sjelen få gjennomstrømme våre handlinger.

Jeg fikk en del forvarsler i forbindelse med tsunamien og jordskjelvet i Indiahavet, som skjedde den 26. desember 2004. Det var ikke noe jeg eller andre kunne gjøre for å forhindre det som skjedde, men mange med meg ble kallet til å gjøre et stort renselses- og healings arbeide, i tiden etterpå.

Det samme skjedde her i Norge, den 22. juli 2011. Det startet 4-5 dager før, hvor jeg opplevde en enorm tyngde. Når onsdagen kom, begynte det å smelle i ørene mine og jeg merket en uro. Torsdag kveld, når jeg akkurat hadde lagt meg, får jeg indre bilder av unge menneskers ansikter synke ned i vannet. Jeg sov veldig lite den natten, da jeg følte på meg at noe forferdelig skulle skje. Så når nyhetene begynte å strømme utover tv-skjermen fredag ettermiddag, ble jeg øyeblikkelig kallet til et kraftfullt renselses- og healings arbeide, som varte i nesten tre uker.

Vi var også en liten gruppe som følte på et felles indre kall, til å arbeide med dette i de neste fire årene. Den 13. mai 2015 fikk tre stykker av oss tillatelse til å reise ute på Utøya, og gjøre en kraftfull Lystjeneste, bare drøye to måneder for de skulle ha den første sommersamlingen etter hendelsen. Vi kunne konstatere at Lyset igjen var tent og at rosen under øya, hadde åpnet seg. Det var så frodig og vakkert der, med et yrende fugleliv. Det skjedde selvfølgelig mye sterkt og vakkert under disse årene, men det er ikke mitt å fortelle.

Det er mange av oss som blir kallet til et indre tjenestearbeidet, i denne tiden vi nå lever i, til det beste for menneskeheten og Moder Jord.

Selvfølgelig finnes det mange som har påtatt seg både små og store (pioner) oppgaver ute i samfunnet, og rundt omkring i verden. Men de fleste av oss gjør det gjennom meditasjon og lysformidling, hjemme i vår egen stue, alene eller sammen med andre enkelt individer og grupper over hele verden.

Jeg vil avslutte med å si at vi alle må tenke oss godt om før vi handler og avgjør om det er vår oppgave å gjøre noe eller ei. Og lytte til den indre veiledningen vi har tilgjengelig, til enhver tid.

Jeg har opplevd flere store åndelige kall gjennom de siste årene i mitt liv, som nå er en del av min livsmisjon, som blant annet hjemmesiden min, meditasjonene mine m.m. Men følte ikke at det var nødvendig å gå noe dypere inn på det, i dette innlegget. 

Vakre Lysvesen, ha tillit til at din intensjon er å tjene til det beste og høyeste gode.
Lytt til din Sjels kallen, og følg ditt hjertets livsmisjon.

I Lys og Kjærlighet
Vigdis