19. jul, 2020

Hva Tenker Du På?

Ganske mye, vil jeg si.

Jeg fornemmet at jeg står ved et episk veiskille i livet mitt, hvor fortid hører fortiden til og en ny virkelighet er i ferd med å åpenbare seg. Planeten vår er også i prosessen med overgangen til en Ny Jord.

Jeg merker det godt i kroppen, i følelsene og i tankene. Jeg merker at det som sitter igjen av gamle rester i den fysiske kroppen, er tungt å bære ... siden så mange andre aspekter av meg selv, vibrerer i en høyere frekvens. Min egen bevissthet er høynet til et nytt nivå.

Jeg har i en periode vært irritabel og frustrert, og det er til tider tungt å puste. Jeg kjenner på et enormt behov for rettferdighet for alle mine medmennesker ... og baksnakking, løgner og ikke minst mobbing, er noe av det verste jeg opplever, så nok er nok. Vi er nødt til å begynne og behandle hverandre med respekt, være snille og gode med hverandre, støtte hverandre og løfte hverandre opp og frem i Lyset.

Det er sikkert noe av grunnen til at jeg har vært i en følelsesmessig berg- og dalbane, den siste tiden. Og til de få som har fått kjenne på min frustrasjon, så beklager jeg så mye.

Det er også mye familiekarma som skal forløses i denne overgangstiden, noe hver og en av oss opplever på forskjellig vis.

Noe av det jeg skriver her, skrev jeg også litt om i innlegget mitt den 12. juli - Å Holde Stø Kurs, etter Lystjenesten min i Hallgrimskirken på Island, under fullmånen søndag 5. juli. Merkur gikk også Retrograd, så det var ikke noe rart at jeg fikk en reaksjon når jeg kom hjem. Mye av det slapp heldigvis allerede helgen etter, men da hadde også Merkur begynte å bevege seg fremover igjen.

Jeg har vært veldig høysensitiv store deler av livet, men den siste tiden så har den ligget langt utenfor huden. Orker nesten ikke lenger å se på nyhetene, gå ute der det er mye folk, for det er så energitappende.

Som jeg også skrev i innlegget etter Islandsturen: «Jeg har den siste måneden kjent på en slik urovekkende følelse, at det snart «smeller». Verden er i oppløsning (oppvåkning) og noen få statsledere skal rive ned og ødelegge, og i den forbindelse skjer det gjerne brutale og vonde hendelser.

Vi skal ikke lenger leve og virke på den «gamle» måten. Vi må tørre å gi slipp og åpne oss opp for en helt ny virkelighet, og en helt ny måte å leve og samhandle på.

Fremtidens nye øko-system er i full gang. Omfordelingsprosessen av rikdommen på Jorden er under utvikling. Alt som er basert på et fundament av frykt, grådighet og kontroll over andre, smuldres opp og faller sammen. Enten det er religiøse organisasjoner, selskaper/bedrifter eller regjeringer, er tiden for oppgjør kommet og de vil falle i unåde og etter hvert gå i glemmeboka.

Jorden går igjennom store renselsesprosesser, og vil fortsette med det i årene som kommer. Lyset trenger inn i de dypeste skyggene når Jorden innlemmer mer og mer av Åndens høyere vibrasjonsfrekvenser.

Vi skaper vår egen fremtid. Og det er opp til hver og en av oss, hvordan vi håndterer og omfavner alle de forandringene som nå skjer, og som vil fortsette å skje i årene som kommer.»

Jeg har dessverre ofte tenkt at jeg har kastet bort så mye tid på å forsøke å kontrollere livet mitt (selv om jeg vet at det ikke er sant) og å leve i frykt. Prøvd å holde alt samlet, noe som er ekstremt utmattende. Men så er kanskje alle erfaringer, lærerike erfaringer.

Grunnen til at vi ikke føler oss støttet, er fordi vi ikke støtter oss selv. Grunnen til at vi ikke klarer å elske og bli elsket, er fordi vi ikke elsker oss selv.

Ikke vær lei deg eller streng mot deg selv for all den tiden du kanskje har brukt på å søke etter noe i det ytre, når det eneste stedet du har hadde behøvd å lete, var i deg selv.

Jeg tror at vi alle har et kall, og at vi alle innerst inne vet hvorfor vi er her. Vi husker det kanskje ikke bevisst, men det gjør sjelen vår. Og hvert eneste sekund av hver eneste dag, gjør den sitt beste for å kalle oss til det. Hva ønsker din sjel at du skal huske?

Ikke glem at vi er guddommelige skapninger som opplever å være menneske, vi er her for å vokse, utvikle oss og reise tilbake til kilden. Du er guddommelig i alle ordets betydninger: et uttrykk for kildens energi – lys i menneskelig skikkelse. Egoet forleder oss til å tro at vi er adskilt fra kilden og fra hverandre, og at vi må arbeide for å finne vår helhet, kjærlighet og hensikt. Fornektelse av vår guddommelige natur fører oss ut på en endeløs søken utenfor oss selv å tilbe. Vi venter på at andre skal gi oss tillatelse til å skinne eller føle oss hele og fullstendige.

For ettersom vi allerede er alt det vi søker, trenger vi ikke å gjøre annet enn å vende blikket vårt innover. Helhet, lykke og kjærlighet er vår medfødte rett. Kjærlighet, lys, visdom, lykke og helhet er tilgjengelig for deg «rett fra kranen» til enhver tid, fordi de er ditt grunnleggende jeg. De bare venter på at du skal slippe dem inn.

Mantra: «Jeg er forent med strømmen av uendelig lys. Alt det jeg søker, er klart til å gjennomstrømme meg her og nå.»

Enhet kontra Ensomhet

«Av og til må alt gå galt, før vi til slutt endelig gir opp kampen og overgir oss til kildens varme omfavnelse. Og sjelen vet hvordan, så lytt til dens hvisken, og følg sporet.»

Jeg har tidligere delt at jeg har levd store deler av livet i ensomhet, og nesten halvparten av livet alene, selv om jeg har min familie og venner. Det å være alene, leve i isolasjon og/eller i ensomhet, er tøffe temaer for mange å snakke om. Å leve alene er ikke ensbetydende med ensomhet. Men mange lever i ensomhet, selv med mennesker rundt seg. Det er et stort antall mennesker som lever i ensomhet i tosomhet.

Ut ifra min forståelse, så er det mange som skal leve alene over en kortere eller lengre periode, fordi vi trenger rom for de tøffe og tidkrevende prosessene på vår utviklingsvei og hvor behovet for å trekke seg tilbake blir en nødvendighet. Noe jeg selv kan skrive under på. Men det er også en  tid for å trekke seg tilbake til det stille rom, for meditasjon og kontemplasjon.

Forskjellige hendelser er med til å hjelpe oss, slik at vi skal få de nødvendige lærdommene og erfaringene på vår utviklingsvei. For å forløse, gi slipp og få det healet. For så å kunne gi slipp på det vi ikke lenger trenger å bære med oss videre.

«I mine mørkeste stunder, var jeg virkelig ensom og utilgjengelig for alle omkring meg, oppdaget jeg til slutt at jeg rent intellektuelt allerede visste det. Av og til trenger vi bare å renske rommet og la ensomheten få overta for å innse at vi aldri egentlig er alene. Vi er ett. Det vi søker, er faktisk det vi allerede er. Det er vår fornektelse av vår egen guddommelige natur som får oss til å føle oss adskilt. Det er det at vi betrakter oss selv som atskilte som gjør at vi føler oss så alene.»

Det som har preget mitt liv mest, er den hendelsen hvor jeg og en klassevenninne ble stoppet av en blotter, når vi var rundt 8-9 år. Men var først for kort tid siden, at jeg oppdaget (med hjelp fra en god venninne) at jeg ikke har fått den helt forløst, og at jeg fortsatt sitter igjen i offerrollen. Denne hendelsen har gjort at jeg har levd med mye frykt i forhold til menn, og det er den viktigste delen av min reise til nå, som jeg har igjen å forløse. For deretter å kunne sette meg selv helt fri og elske meg selv betingelsesløst. Ikke minst elske og bli elsket for den jeg, å leve i enhet med alt og alle.

Mye på grunn av denne hendelsen, har gjort at jeg har levd alene i over tjue år (selv om jeg faktisk skulle være alene i ganske mange av dem). Og vi kan sikkert alle være enige om at vi har behov både berøring og nærvær. Hvis dette uteblir over lang tid, så gjør det noe med oss. Jeg tror også at det kan gjøre noe med kroppen vår, når vi ikke får dekket de grunnleggende behovene vi mennesker har. For det er bare slik menneskets sanne natur, er.  

Jeg skal nå dele en erkjennelse jeg fikk for noen få måneder siden, som jeg ikke har delt med noen andre, enn mine nærmeste venninner. Og jeg er utrolig spent på om noen av dere har hatt samme erfaring og forstår hva jeg snakker om. At jeg våger å sette ord på noe som mange kan kjenne på som vanskelig å snakke om. For jeg har ikke opplevd det vakre og intime nærværet til et annet menneske, i mitt tilfelle - menn, siden jeg var i starten av trettiårene. Når jeg har levd med så mye frykt, som har hindret meg i å få oppleve det vakreste som kjærligheten er mellom to mennesker – nævær, berøring, lidenskap, seksuell nytelse og så mye mer.

Og siden jeg på en måte har «gått glipp av» tjue år, fra starten av trettiårene til starten av femtiårene, så har jeg lagt merke til at jeg blir tiltrukket menn som er i tretti og førtiårene. Når dette gikk opp for meg, så falt veldig mye på plass. For når jeg ser på jevnaldrende menn (og dere må ha meg unnskyldt), så er de «gamle» i mine øyne, fordi jeg i mitt sinn fortsatt er i trettiårene. Forstår dere hvor rart dette føles, men allikevel ikke. For selvfølgelig finnes det mange flotte menn i alle aldre, for alder er jo bare et tall. Tenk om jeg bare hadde fått en «vis» mann på døra, som kunne bistå meg på denne reisen. Jeg ler godt inni meg, for humor må man ha i en slik situasjon, som i mange andre situasjoner. Men jeg har tillit til meg selv, hele livsprosessen og at alt er som det skal være ... og at alt blir som det skal.

«Vi er her for å erindre vår guddommelige natur og legemliggjøre den i menneskeform. Vi er verken kroppen vår, sinnet vårt eller følelsene våre. Vi er sjeler som har en opplevelse av kropp, følelser og sinn. Jo før vi betrakter oss som en del av den større helheten og innser at vi derfor egentlig aldri er alene, jo før kommer vi hjem til det vakre, guddommelige underet som vi er av natur (og jo mindre ensomme vil vi føle oss).»

Vakre sjel, vi har valgt den kroppen vi har, som det perfekte redskapet til å uttrykke vårt guddommelige lys. Gjennom denne kroppen, og gjennom healing av følelsene våre, uttrykker vi dette lyset på vår egen måte. I det øyeblikket vi forsøker å være mer lik andre, kommer vi i veien for og faktisk hindrer den uanstrengte flyten av lys i å strømme gjennom.

Husk du ble ikke født til å være som alle andre. Du ble født for å være som deg selv, født for å huske at du til tross for alle dine erfaringer er et guddommelig lysvesen, og la dette lyset strømme gjennom din unike sjel, gjennom dine unike følelser og din unike kropp. Det handler ikke om å være perfekt. Sannheten er det motsatte.

Det handler om å være reell, gjennomskinnelig og autentisk deg selv, med sprekker, ujevnheter, feil og det hele. Når lyset skinner gjennom ufullkommenhetene våre – det er da vi virkelig er i stand til å berøre andre menneskers hjerte og sjel.

Mantra: «Jeg er et guddommelig uttrykk for lys. Jeg favner mine feil og stråler uansett.»

Du er allerede alt det du streber etter å bli. Og jo oftere du møter opp til den du allerede er, jo mer oppfylt blir du. Jo mer oppfylt du blir, jo mer DU blir du. Jo mer DU du blir, jo klarere skinner du for alle omkring deg.

Vær DEN DU ER!

Klem, Vigdis