13. aug, 2020

Den Indre Smerte

Det er ikke uvanlig i dag, at vi mennesker går rundt med en indre smerte som en del av vårt liv og vårt virke. Denne smerten har ofte å gjøre med opplevelser i dette liv og tidligere liv, som aldri har blitt bearbeidet og forstått. En indre smerte kan komme fra liv hvor man har mistet noe eller noen, som var meget viktig for en. En indre smerte kan også komme fra opplevelser av, at man ikke helt fikk gjort det som skulle gjøres.

En indre smerte er som en evig påminnelse. Det er noe som venter, fyller og blokkerer, som kan bidra til å få innsikt i egne reaksjonsmønstre. Det er noe som kan hjelpe med forståelse og ny innsikt, men det kan være smertefullt å legge merke til det, eller registrere hva som skjer og hva som kan gjøres. De færreste av oss er derfor ikke i stand til å ta avgjørelser i tidligere livs smerter, ved egen hjelp. Derfor skjer det som oftest at vi i det påfølgende liv og kanskje i dette livet, har valgt å møte omstendigheter og mennesker, situasjoner og begivenheter, som vekker gammel smerte. Dette gir muligheten for at den kan gjennomleves og bearbeides, kanskje i en ny forkledning, men med det samme formålet at den gamle smerten kan frigjøres og forløses. For andre kan det hende at de gjennom f.eks. klarsynte blir klar over at gamle smertelag, går inn og påvirker det livet de lever i dag.

Gamle lag med smerter har ofte å gjøre med tidligere inkarnasjoner og den daværende personlighets opplevelser, selvbebreidelse og kanskje sinne mot andre. Gjennom f.eks. en klarsynt, kan informasjon formidles som hjelp til dypere innsikt og nye erkjennelser. Gamle opplevelser og nye hendelser blir belyst i et større perspektiv, hvor åpning og frigjørelse av gammel fastlåst energi, kan finne sted. Kanskje har selvbebreidelsen engang vært personlighetens forsøk på overlevelse, og kanskje personligheten i beste mening har satt seg selv så mye i sentrum at den ikke har forstått at perspektiver og opplevelser var helt annerledes, enn den kunne erindre.

Det er alltid av betydning når vi mennesker gir rom for ytterligere perspektiv i livet. Det enkelte menneske kan ha sine bilder og opplevelser, men disse vil alltid være farget av personlighetens evne til å oppfatte og forstå. Når flere blir med, gis muligheten for bredere og større innsikt. Når flere lytter og observerer i samme situasjon eller erindring, gis det muligheten for et mer nyansert bilde av hva som skjer eller har skjedd, og åpner dermed for ny innsikt og nye perspektiver. Dermed kan mennesket mer frigjort gå videre med de nye erfaringene.

Fra guddommens eller sjelenes side er det ikke noe ønske om at folk skal låse seg fast i verken sin egen selvbebreidelse (skyld), selvoppofrelse eller anger. Det er derimot et ønske om at mennesker lever med en indre frihet, og med en indre og ytre bevissthet om ansvarlighet for egne tanker, følelser og handlinger.

Gud (Kilden), sjelen og de indre hjelperne gir frihet til mennesket. Det er mennesket selv som låser seg fast, som følge av uvitenhet og manglende forståelse og innsikt. I det et mennesket beslutter seg for å være mer åpen for livets mangfoldighet, tillater det både seg selv og andre et større handlingsrom, og livet blir langt mer spennende. Da gis det plass for nyansene, bredden, dybden, erkjennelsene, ansvaret og ikke minst kjærligheten.

Kjærlighet er den underliggende kraften og energien til alt. Det er drivkraften bak all utvikling. Når kjærlighet ikke er til stede, oppstår stagnasjon og mennesker kan gjøre varig skade på Jorden og på hverandre. Når kjærligheten er til stede, er det mulighet for åpenhet og tilgivelse. Da kan livet med innsikt gå videre. Da kan mennesket oppleve kjærlighetens frihet med en naturlig ansvarlighet, som følge av tidligere erfaringer.

Mange av de gamle smertelagene i Jordens indre, venter stadig på å bli løsnet. Mennesket kan løsne disse lagene av smerte gjennom kjærlighet og kjærlig oppmerksomhet til sin neste. Hvis mennesket derimot velger å holde seg i de gamle smertelagene, er det snarere adskillelsen som blir en nærmest styrende faktor. Da er mennesket mer opptatt av sine egne behov og derfor ikke i stand til å se helheten og hva som er best for helheten. Da mener mennesket å ha rett til å handle på en måte som kan påføre andre smerte, fysisk eller psykisk. Denne holdningen kan føre til krig på hjemmefronten eller mellom land og befolkningsgrupper.

Krig har ofte rot i gamle smertelag, som må og skal forløses – aller helst gjennom innsikt og forståelse. Hvis dette ikke er mulig, utløses krig på bakgrunn av gamle uavklarte følelser om makt og selvhevdelse, selvpromotering osv. Da var og er mennesket mer opptatt av lavastrale følelser som ønske om å eie og bestemme på bekostning av andres vel og ve. Da er mennesket egoistisk og uten kjærlighet til verken sine medmennesker eller seg selv. Da kan disse forferdelige misoppfatningene oppstå, at man får lov til å skape ødeleggelse og opprør gjennom terrorhandlinger eller krigshandlinger. Slike oppfatninger skyldes manglende innsikt og umodenhet i personligheten, som først og fremst kan romme egne behov og mener å skape en frigjøring og mulig guddommelig belønning, gjennom terror eller selvmordsbombing. De tar så utrolig feil. For slik er ikke de guddommelige lover. De alene belønner kjærligheten til sin neste, uttrykt som nennsomhet og omsorg, respekt for både menneskelige og guddommelige verdier og med rom for at alle kan utvikle seg i harmoni med andre.

Det er ønskelig at vi mennesker ber Gud (Kilden) om å slippe de gamle lagene av smerte, slik at de ikke fortsetter å være et hinder i menneskelige livsutfoldelser og dermed bremse for det liv og de livsspirer, som venter på utfoldelse. Det er ønskelig at vi mennesker erkjenner at øyeblikket er fullkomment, men at det alltid er noe nytt å lære, og at dette oftest skjer gjennom opplevelser i livets mange spill. Derfor vil det ettertid alltid være mulig å se mangler, også rundt personens egen rolle og evne til å handle og ha oversikt. Men det glemmes at mennesket siden den gang har blitt klokere, og at den ny innhentede livserfaringen alltid vil føre til en opplevelse av mangler eller mangel på handling eller innsikt i tidligere livssituasjoner, i dette eller tidligere liv.

Gud (Kilden) har stor overbærenhet i forhold til mennesket, fordi de vet at mennesket må gjøre sine erfaringer. Guddommen ser imidlertid med en viss bekymring på den fortsatte ødeleggelsen som finner sted på Jorden. Mange vesener fra verdensrommet er samlet rundt jorden i begynnelsen av det nye årtusenet, for å inspirere og hjelpe og for å lempe på noen av de mange atmosfæriske forstyrrelsene, slik at skadevirkningene ikke sprer seg lenger ut i verdensrommet. Disse vesener prøver å ta vare på barna våre, uten å være i stand til å gå inn og kontrollere barnas liv eller hindre dem i, at livet kanskje innimellom gjør litt vondt.

Jordens indre hjelpere får nå tillatelse til å gå inn og lindre gamle smertelag i Jordens og i menneskehetens aura. Dette betyr at det som er i gang kan forsterkes og samtidig lempes, slik at utløsningen av gamle smertelag ikke blir så voldsom at det blir vanskelig å håndtere både globalt og for den enkelte. Forløsende kjærlige energier strømmer ustanselig fra englenes rike som en hjelp til mennesker, dyr og planter. Det innstrømmende guddommelige lys over Jorden er forsterket, og når mennesket åpner sitt sinn og sitt hjerte for dette innstrømmende lys, skjer forløsningen. Smerte frigjøres og det gis rom for et liv der kjærlighet har mer plass og hvor Lyset kan vibrere stadig mer intenst i alt og alle. Dette skaper åpninger mot Lysets Tidsalder og mot et liv på Jorden med langt større harmoni og fellesskap, samtidig som individualitet blir stadig mer universelt bevisst og anerkjenner sitt medansvar for utviklingen og den generelle tilstanden på jorden. Så kommer mennesket i harmoni med sjelens rike, og paradiset kan utfolde seg på Jorden som en del av menneskelivet og ikke som en ønsket eller tenkt tilstand etter døden.


Utdrag fra boken
«Lad Solen Bryde Frem»

DiamantLyset
Vigdis